"Hvordan i alle dager kan direktør Fred A. Mürer i Helgelandssykehuset forsvare at et velfungerende og effektivt ortopeditilbud ved sykehuset i Mosjøen er avviklet?"

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerI denne helgekommentaren vil jeg først rose og deretter stille noen spørsmål til Helgelandssykehuset.

Men først av alt gjør jeg oppmerksom på at ukas helgekommentar er skrevet med venstre hånds pekefinger. Bakgrunnen er at jeg er operert i høyre skulder, og har foreløpig forbud mot å bruke høyrearmen. Operasjonen var en helt nødvendig opprydding, ifølge ortoped Hossein Ghafari. Som en digresjon kan jeg legge til at operasjonen fant sted på en noe spesiell dato. Jeg kan ikke si annet enn at det var med blandede følelser at jeg, som redaktør i Helgelendingen, skulle under kniven fredag den 13. på Mo i Rana.

Tida etter operasjonen har vært krevende for meg som store deler av livet har levd av å skrive. Du kan selv forsøke å starte pc-en med controll-alt-delete, kun med venstre hånd. Øvelsen kan gjerne fortsette med et passord på minimum åtte tegn, og med både tall, små og store bokstaver.

Flere fall på trimturer i skog og mark kom, etter alt å dømme, som følge av at ambisjonsnivået var høyere enn de fysiske evnene skulle tilsi. Uansett fikk skuldra juling med det resultat at fire sener var skadet og delvis avrevet.

Jeg hadde behov for kyndig hjelp. Alt fra Linda og Øyvind Rømo på Rømo legekontor, manuellterapeut Morten Romslo på Frisk3, dyktige sykepleiere på Helgelandssykehuset og ikke minst ortoped Hossein Ghafari. Et flott menneske, en dyktig fagperson og et funn for legestanden.

Fagfolkene fortjener all heder jeg kan gi på denne plassen. Det er gjerne kritikken og det som går galt, som løftes fram. Sikkert helt berettiget. Men min historie dreier seg om mitt møte med hjelpeapparatet. Om møter med fagfolk som er genuint opptatt av å hjelpe, og som gjør sitt ytterste for at opplevelsen skal bli så bra som mulig – forutsetningene tatt i betraktning.

Fortsatt er det en vei å gå før skiene kan tas i bruk for fullt. Og hvor bra resultatet blir er opp til meg selv. Oppfølgingen er profesjonell og systematisk, og rådene er helt entydige. I så måte er denne kommentaren første brudd på påleggene om å vente med å skrive, i alle fall noen uker til.

Så til mine spørsmål: Hvordan i alle dager kan direktør Fred A. Mürer i Helgelandssykehuset forsvare at et velfungerende og effektivt ortopeditilbud ved sykehuset i Mosjøen er avviklet og ortoped Hussein Ghafari flyttet til Mo i Rana? Hvilken gevinst ligger det i at flere hundre pasienter som kunne vært behandlet ved sykehuset i Mosjøen må reise til sykehuset på Mo? Hvilke tilbud ved sykehuset i Mosjøen er avviklet etter 2010 og flyttet til Mo i Rana, og hvilken strategi har Helgelandssykehuset lagt for å beholde funksjonelle tilbud og fagmiljøer ved sykehuset i Mosjøen?

Jeg har tidligere hevdet at sykehusene både i Mosjøen og Sandnessjøen bygges ned bit for bit til fordel for sykehuset på Mo i Rana. Dersom dette ikke er riktig må Helgelandssykehusets ledelse korrigere meg.

Ledelsen kan ikke og skal ikke snu ryggen til de spørsmålene som lokalsamfunnene stiller. De må på banen og svare for seg. Det er bare rett og rimelig. Spør bare helseforetakets egne kommunikasjonsfolk.

Mens jeg venter på svar skal jeg være (nesten) lojal til fagfolkenes råd. Samtidig benytter jeg denne anledningen til å dele ut roser til de som har gitt meg førsteklasses hjelp, og alle andre helsearbeidere som hver dag gjør en strålende jobb!

Artikkeltags