«Men det er likevel forskjell på å ha ansvaret for barna, bidra ekstra utenom skoletid, og å ha krav på å kunne påvirke deres utdanning»

DEL

Go' helgDet er kanskje ikke «siste nytt», men forslag om foreldreråd med foreldrearbeidsutvalg (FAU) på alle videregående skoler har kommet opp igjen denne sommeren. I forklaringen på hvorfor skoler har FAU, heter det at foreldremedvirkning i skolen bygger på at foreldrene har hovedansvar for barns utvikling og opplæring. For all del og absolutt, foreldre har fortsatt ansvar for barna sine fram til de fyller 18 år, og forsørgeransvar inntil barna er ferdig med videregående skole.

Dagens foreldre skal også berømmes for alle dopapirsalg og dugnader, som starter allerede i barnehagen og varer iallfall ut ungdomsskolen. Noen ganger kan vi spørre oss om det er barna eller foreldrene som selger. Mange hjelper også godt til for at de unge håpefulle skal få feire sin etterlengtede russetid. Inkludert i foreldrejobben kan være oppgaver som markedsføring for småkakesalg via Facebook («Du bestiller, vi bringer») og vakt på russecamp. Men det er likevel forskjell på å ha ansvaret for barna, bidra ekstra utenom skoletid, og å ha krav på å kunne påvirke deres utdanning. Selv om en elev på nesten 16 år lovlig sett kan regnes som barn, vil de som oftest sees på som oppegående tenåringer og ungdommer i hverdagen. De tar trafikalt grunnkurs, mopedopplæring, kan ha mange typer jobber og blir helserettslig myndig fra de er 16 år. Da skulle vi kunne trodd at de også kunne ivareta egne interesser i skolehverdagen, enten det handler om gode nok høyttalere til skoleavslutningen, antall prøver i uka eller noe helt annet.

Det finnes gode ordninger for klassens time, elevråd, og gode muligheter for elevene selv å engasjere seg i egen hverdag gjennom for eksempel Elevorganisasjonen – en organisasjon som for øvrig sier klart nei til FAU i videregående skole. Elevene selv må ta kontroll over, ansvar for og initiativ til endring om de ønsker det, i egen skolehverdag.

Hvis vi skal ha foreldreråd på alle videregående skoler, hvor elevene er mellom snart 16 og 19 ordinært, men ofte litt opp i 20-årene, hvor skal vi stoppe? Neste steg er militæret, hvor de unge voksne menn og kvinner har blitt myndige og skal forsvare landet vårt. Nettopp «– Jeg vil ikke si at med en gang du fyller 18, så blir du voksen», er et av argumentene som en elevrådsleder har kommet med for å innføre foreldreråd og FAU på alle skoler. Men dette er også veldig individuelt. Med jevne mellomrom blir det diskutert om 16-åringer skal få stemmerett. Det sies ofte at guttene blir menn i militæret. Kanskje stemmer det, og kanskje har det noe å si at de nettopp har fått ansvar til å gjøre egne valg, og frihet til å gjøre det et annet sted enn i foreldrenes trygge havn. På både folkehøyskoler og militæret bor så få foreldre i nærheten at det ikke vil være veldig gjennomførbart med verken låvefest, bli kjent-fest, kurvfest eller skogstur beregnet for foreldrene. Hvis de er heldige møter foreldrene hverandre på avslutningen, så det er kanskje litt dårlig utgangspunkt for fysiske møter. I disse tider er kanskje Skype den neste løsningen for FAU-møter. Av og til kan det virke som hensikten er å skape samhold i foreldregruppen, som er veldig fint, men kanskje ikke har den samme hensikten etter den unge lovende er ferdig med ungdomsskolen.

For mange går veien direkte fra videregående skole til høyskoler og universitet. Her har det også vært en utvikling med flere obligatoriske seminar og forelesninger i det siste. Kanskje er det her det neste forslaget om FAU bør komme? Mange foreldre kjenner på et tomrom etter på ha sendt den yngste på studenthybel. Da er kanskje FAU-møte med låvefest på Skype løsningen? Beboere på parken har selv uttalt at de ikke blir hørt like godt som de ønsker – hvem skal sitte i FAU for dem?

Artikkeltags