Sånn cirka ish. Serr? Seff.

Stine Skipnes

Stine Skipnes Foto:

Av
DEL

Jeg var seks år ish og holdt på til jeg var 13 ish. Vi starter nåish. Det er så typish! Hvor ble det av sånn cirka, omtrent, -liknende og -aktig (som i sin tid ble lånt inn fra tysk)? Ish har inntatt det norske språket og brer om seg i alle mulige vendinger. Godt mulig jeg ikke henger med i tida, men det høres ikke bra ut! Mer som en smertefull middelmådig variant av «sjø».

La oss ta et tilbakeblikk. Signe Nilssen ved Universitetet i Bergen har nemlig skrevet masteroppgave om ish, og ikke uventet kommer nyordet fra engelsk. Ish ble lagt til navn på nasjonaliteter og etnisiteter for å lage adjektiv, dane – Danish. Siden har det rett og slett bare ballet på seg. I norsk tar det helt av, men som Nilssen skriver: Det er ikke uvanlig at lånte ord blir brukt på andre måter enn språket vi lånte dem fra. For eksempel sier vi føkkings og føkk heller som varianter av det engelske ordet fuck, altså liksomengelsk. For øvrig helt random valgt. Selv lurer jeg på om ish burde hatt øvre aldersgrense, på lik linje med tights, navlepiercing og LOL. Hvis ikke vil gæmlisene chille med de andre fossilene og mimre om den digge tida de tok sei ei bugæ og var skikkelig føkkboy. Digg assa. Takke meg til gærne jinter.

Vi journalister får ofte kjeft for dårlig språkrøkt. Det er liksom vi og lærerne som har ansvaret for at dagens unge lærer seg å skirve rett. Og da må vi jo ikke begynne ei setning med en konjunksjon. Preposisjoner er også viktig. Jeg lover på tro og ære aldri å si i Andåsen. Det heter på Andås, som en observant leser og gammel norsklærer påpekte ved et par anledninger. Faktisk. «En høydare» er lett å ty til når applausen har lagt seg og konsertanmeldelsen fra dagens happening skal hakkes ut. Kvasi-svensken kvalifiserer også til refs. Riktig svar er höjdare eller aller helst høydepunkt. Så vet vi det. Islendingene verner by the way langt mer om språket sitt enn vi nordmenn. De tar med seg et vegabréf (pass), reiser med pyrla (helikopter) og spiser smjörliki (margarin). Her på berget snakker vi uten blygsel om outsourcing, audition, location og foundation. Bare en reminder.

Verstingene er (dette har jeg ikke googlet, eller gugglet som opphavet ville sagt) may be reiselivsnæringen. Husker godt crewet i en ganske døll outfit som med den største selvfølge spurte hvor mange enfant som skulle sjekkes inn. Jo takk, kidsa har det bra. Get a life. Nå er det snart helgish (men ikke Helgefri), været suger og jeg trenger litt backing. Kanskje en awesome influenser gir meg en boost. Eller skal jeg kjøre safe, høre på en podcast og diske opp med litt take away fra diner'n. Kjenner at jeg lengter litt tilbake til den tida det kuleste du kunne si var nettopp kult. Men det er kanskje ikke helt innafor å si det. Tyder jo på at man begynner å bli gammelish. Det er jo helt lættis. Gi meg heller en case.

Stine Skipnes

Artikkeltags