Gå til sidens hovedinnhold

Feriemodus in spe

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er snakk om timer til sommerferien tikker inn, og jeg lover deg: I mediebransjen er det ingen myk overgang til strie strømmer av regn, et evig mas om camping over grensen og innkjøp av ny parasoll. Den forrige knakk i fjor. Deadline tar ingen hensyn, produksjonen er den samme, uansett hvor høy badetempen er.

På 80-tallet var det 33 milliliter brus (bortsett fra en som skeiet ut med vørterøl) og smågodter for fem kroner som gjaldt siste skoledag. Og selvsagt utdeling av vurderingsboka krydret med ulike nyanser av «godt». Så var det ferie to måneder til ende. Det siste gjelder fremdeles, supplert med noen ukers «kos» i forkant. Elevenes 190 skoledager fortjener å kommenteres.

Vårens siste skoledager fylles med ut-på-tur, piknik, en dag for å tømme hyller og skap, en annen for innlevering av bøker og en tredje for å se film. Innimellom dette halve dager med avspasering og permitteringer for ymse aktiviteter. I rekken av I-landsproblemer følger debatten om hva pengene som ble igjen etter klasseturen skal brukes til. Enda mer pizza? Veldedighet? Et trinn i Sherpastien, så klassen vet hvor de skal treffes på vors om 20 år? Eller rett og slett ta pengene selv (og be en stille bønn om at ingen synes det likner på svindel å samle inn penger til eget bruk). I tillegg telles det ned til grunnskoleslutt og sommerferie med vask av garderobeskap og planlegging av avslutning – dagen før den offisielle siste skoledag. Hvorfor er det sånn? Er elevene utlært når vi passerer 17. mai? Har ikke elevene krav på undervisning selv om både skriftlig og muntlig eksamen er avlagt? Hvilke holdninger er det som påføres ungdommene? Jeg vil tro de får seg et sjokk i møte med arbeidslivet. Når selv kos blir kjedelig har skolen mistet grep. Det blir rett og slett for sløvt. Jeg sier ikke at dette er skolen sin skyld alene, vi snakker systemsvikt over det ganske land. Eksamen bør flyttes nærmere skoleslutt – for å unngå feriemodus primo juni. En skole i dvale er ingen tjent med.

På videregående rekker elevene akkurat å riste av seg russeløyene til eksamensperioden starter. Så snart skriftlig eksamen er unnagjort er det på'n med eksamenstrekk og forberedelsesdager for muntlig eksamen, og de som ikke skal grilles av sensor får finne andre ting å sysle med. Perioden strekker seg over 15 dager, og de siste spurter inn til sommerferien med muntlig eksamen og avslutning samme dag. Go'hjerta lærere, høytidelig overrekkelse av vitnemål og bevingede ord av en rektor som glatt innrømmer at ingen er feilfri – og som viktigst av alt poengterer at «du er ikke karakterene dine». Altså, en 1-er eller 6-er definerer ikke hvem du er. Det er viktig å huske på for unge som sendes ut i en verden av stress, press og forventninger. Ferden er full av omveier, blindveier og stikkveier. Autostradaen passer ikke for alle.

Selv fikk jeg ikke med meg alle tårevåte øyeblikk. Tradisjon tro ble avslutningene for 10. klasse og videregående lagt til samme tidspunkt. Jeg skal ikke ta opp tråden med «Helvetesuka» (to sommerfester med grilling er bare stas og i helga er det dugnad og fotballfeber), men det er kjipt å være den forelderen som må stikke tidlig fra ett arrangement for å rekke slutten på det andre. Og alle barn fortjener å ha sine foreldre til stede på milepæler i livet. Sånn er det bare. Mine rødmussede øyne skyldes derimot ikke sutring på bakrommet, men rett og slett at mor sjøl sovnet av med kontaktlinsene på (noe som ellers bare har skjedd av helt andre årsaker og fortoner seg som ulne minner fra en svunnen tid).

Avslutningsdagen utarter til type maraton. Etter jobb og henting av nummer 4 i barnehage står middagen på bordet, men å spise den er bare å glemme. Nummer 3 surrer etter Spinneren, nummer 2 aner ikke hvor tilbehøret til finstasen befinner seg (det viser seg at mor har lagt det på en i overkant lur plass) og nummer 1 innser at dressen minner mer om en stillongs. Klokka er 17:00 og poden synes det er en god idé å kjøpe ny dress til avslutningen som starter om en time. Som sagt, så gjort. Dresselgeren er velvilligheten selv og finner fram både dress, skjorte og tversover. Belte trengs ikke, det har vi hjemme, påstår mor. Kjøpt og betalt. Vel hjemme igjen viser det seg at skjorta ligger igjen på butikken, beltet er stripset(!) sammen og ødelegges når mor i god tro drar fram saksa. Dessuten oppdager nummer 2 at nummer 1 har kjøpt identisk dress som ham selv, og kommenterer tørt; «taper!». Ny runde på butikken. På med dress, skjorte, tversover ... og var det sånn at det MÅ være svarte sokker? Klokka er nøyaktig 18:00 når nummer 1 streder inn på skolen for aller siste gang – med mor og far hakk i hæl. Det ble bestått denne gangen også.

Kommentarer til denne saken