"Mygga er som små knott"

Foto:

DEL

KommentarPå slutten av sommervikariatet mitt i Helgelendingen flyttet jeg til varmere strøk, nemlig «Syden». Det er en stor kontrast fra det å være hjemme i Sandnessjøen. Her kan jeg ligge i en hengekøye og nyte den varme brisen som treffer meg, med noe leskende og en god bok. Hedmark er virkelig en flott plass, men likevel er det mange ting som er annerledes fra trygge og gode Sandnessjøen. Det jeg har lagt mest merke til er at ting som før var en selvfølge ikke lenger er en selvfølge.

Jeg bor på internat ved Solbakken folkehøgskole hvor jeg bor sammen med 33 andre elever. Vi er seks personer som kommer fra de tre nordligste fylkene (takk Gud for det). Vi legger merke til at det er en rekke kulturforskjeller mellom oss og «søringene». For det første har vi forskjellige definisjoner på hva «mygg» er for noe.

Når myggen her sørpå knapt kan sammenliknes med knott, kan vi fra Nord-Norge fortelle om mygg på størrelse med måser. Myggen her sørpå nøyer seg med litt blod, mens de nordpå ikke nøyer seg før de har tatt en bit av deg. Snakk om forskjell! Det samme gjelder «sommer». Den nordnorske sommeren innebærer at man må ta på seg kjeledress og fem lag med ullundertøy, mens her sørpå koser de seg med varmegrader. Helt sykt!

Her om dagen skulle jeg finne meg et rent par med sokker, men når jeg gikk i sokkeskuffa fant jeg ingenting. Jeg ble helt satt ut. Er det bare vi hjemme i Nord-Norge som er frelst med rene sokker til enhver tid? I så fall synes jeg veldig synd på dem som bor sør for Nordlandsporten.

Noe annet som jeg har bitt meg merke i er at språket her er noe annerledes fra vårt eget språk. Jeg fikk spørsmål om jeg hadde lyst på «fisk og pottit», men jeg følte mye heller for «fesk og potet». Det føles ut som jeg har kommet til Skomperud på heia, til tross for at veiene her sørpå på langt nær er så mye «hompetitten» som veiene i Nord-Norge.

Jeg har så utrolig mange spørsmål som jeg vet jeg aldri kommer til å få svar på, men det er kanskje også sjarmen med å ha flyttet så langt sørover. Man må venne seg til ny kultur og et helt nytt språk, selv om man savner hjemme aldri så mye. Nei jeg gleder meg virkelig til å komme «tælbasjat» til mammas kjøttkaker.

Artikkeltags