Gå til sidens hovedinnhold

"På Helgeland kunne vi forsåvidt arrangert vårt eget verdensmesterskap. Nei, ikke i tømmerhogst, men i krangling."

Artikkelen er over 4 år gammel

Det blir spektakulært i Håkons Hall på LIllehammer når tømmer-VM innledes i kveld. Der kan folk oppleve verdens råeste tømmerhoggere på nært hold. 100 tømmerhuggere fra 22 nasjoner møtes og skal gjøre opp om verdensmestertittelen. Såvidt vi vet er det ingen helgelendinger på det norske laget, men OL-mester i roing Olaf Tufte er med. Det er 13. gang VM arrangeres, og i fjor ble Australia verdensmestre.

Og hvorfor skriver jeg om et så spesielt mesterskap? Det er nok interessen for alt som har med mesterskap å gjøre, og fordi det faktisk er så mange rare mesterskap rundt omkring i verden at det er verdt en helgetanke. På Helgeland kunne vi forsåvidt arrangert vårt eget verdensmesterskap. Nei, ikke i tømmerhogst, men i krangling. Så lenge jeg har bodd på Helgeland har krangelen gått mellom vefsninger, ranværinger, sandnessjøværinger, leirfjordinger og brønnøyværinger. Det er nok å nevne lokalisering av politi, flyplass, sykehus og vei. Utrolig nok har det ikke vært så mye krangling om skole. Da ser jeg bort fra den interne krangelen om skolenedleggelser der bygd settes opp mot by, og bydel mot bydel internt i kommunene. Når Mosjøen får sin nye videregående skole om noen år er det faktisk etter at Bodø og Rana har fått sine nye store skoler, og det har ikke vært gjenstand for mye krangel.

Tilbake til den internasjonale arenaen og VM i tåbryting. Ja du leste riktig. Sporten kom i gang i 1976, som et resutat av noen britiske pubvandrere som vrei både topp (og tå) for å komme opp med en sport som ingen andre hadde tenkt på før. Kanskje var de lei av å tråkke rundt i illeluktende pub-til-pub-sko. Verdens første verdensmesterskap i tåbryting ble arrangert for 11 år siden, og siden den gang har konkurransen bare vokst og vokst. Deltakerne stikker sin bryterfot inn i tådiumet; en ramme med vegger. Den har vunnet, som greier å tvinge konkurrentens fot til å røre veggene på tådiumet. Det var 102 deltakere i årets mesterskap, og vinneren i herreklassen kalte seg bekjedent Paul «The Toeminator» Beech.

Går vi litt lenger opp på beina finner vi VM i skinnleggsparking. Dovers Hill i Gloucestershire stedet å reise til for å delta. Skinnleggsparkinga er en av mange konkurranser i Cotstwold Olimpicks, hvor det forøvrig konkurreres i hinderløyper, brytekamper – og altså skinnleggsparking. Konkurrentene fyller sine bukser med høy, for å døyve den verste smerten. Når startskuddet går, holder de to kamphanene i hverandres armer, og så er det bare å fyre løs med de beste og mest velrettede sparkene. Kampen går til en av konkurrentene må gi seg på grunn av smertene av alle blåmerkene. Og for deg som lurer: Ja, man bruker sko med ståltupp, for å få best effekt av sparkene.

Konebæring er ganske kjent etter hvert. Hvis du er stor og sterk, og har en lett kone, kan du delta i VM i konebæring i Sonkajärvi i Finland. Reglene sier at kona må være over 17 år og veie over 49 kg, siden en fyr fra Estland knuste alle med sin 34-kilos kone i 2001. I England har man en mer sivil og dannet form for konebæring. Mens barbarene i Finland kaster kvinnen over skulderen, blir kvinnene, eller ladyene i Storbritannia, båret på en spesiell stol rundt en gressbane – av to dannede gentlemen.

Men bare for å ha nevnt det. Det finnes også mange norske mesterskap. Jeg nevner i fleng; NM i Elvis-Karaoke, NM i «stein, saks, papir», NM i litteraturformidling, NM i grøtkoking, NM i kjøttprodukter, NM i vannsklie, NM i bilstereo, NM i håndbak, NM i Scrabble, NM i skjegg og bart, NM i rumpeldunk og NM i taco.

Det er bare å starte treninga. God helg!

Kommentarer til denne saken