Gå til sidens hovedinnhold

"Verdien av nye vennskap og personlig vekst kan uansett ikke måles i penger"

Artikkelen er over 4 år gammel

1997 og første folkehøgskoledag. Det var prestedattera, legen som tok et friår fra døgnvakter og pasientjournaler, og misjonærdama på noen-og-sytti – i skjønn forening med selvutnevnte representanter fra «livets harde skole». Velkommen til ni måneder i Indremisjonens favn, langt mot nord. Forfatterskolen (eller «Forfatterskole med alkoholfobi» som Nordlys skrev i en sak vinklet på at elevene måtte skrive under på en kontrakt som ga ledelsen rett til å ransake rommene deres ved mistanke om bruk av rusmidler) fristet med internatliv, eksotiske Senja, lavvo på vidda, skoletur til Russland og en mengde forfattermøter. Og journalistlinje for dem som ikke hadde ambisjoner om å revolusjonere verden med romaner. Til alt overmål fikk undertegnede skviset inn praksis på Svalbard. Forresten, hvordan blir man egentlig forfatter?

Det var vel de færreste som hadde særlig trua på at de noen gang skulle leve av litteratur. Alle elevene debutere mellom slappe permer i antologien «Moden.Grønn.» For egen del bidro jeg med et dikt som definitivt ikke inngår i kategorien kvalitetslitteratur, men fikk mest oppmerksomhet fordi det inneholdt f. ordet. Og ikke det som ender på n. Sensur ble diskutert. Med redaksjonen argumenterte hardt og «Rotter» (inspirert av et mareritt hvor poeten ble invadert av en heslig armé med lange haler) fikk innpass i selskap med langt mer leseverdige linjer.

Regjeringen foreslår å kutte 45 millioner kroner til folkehøgskolene, ble raskt justert til 25 millioner. Nå viser det seg at reduksjonen skal tas fra kortkurs (men Folkehøgskolerådet mener det er umulig) og studiestøtten til andreårselever. Bevilgningen til folkehøgskolene er en rammebevilgning, så skolene har ikke krav på mer tilskudd selv om elevtallet stiger. Det kommer dårlig ut når folkehøgskolene melder om nok et «all time high». Verdien av nye vennskap og personlig vekst kan uansett ikke måles i penger. For et par generasjoner siden var folkehøgskole ensbetydende med bunadsøm og møbelsnekring, mens dagens utgave lokker med ekstremsport og «gaming». Et år på folkehøgskole rommer så mye mer. Og det som før ble ansett som temmelig alternativt har nå blitt et naturlig valg for hvermannsen av ungdommen. Kanskje har det visse likhetstrekk med førstegangstjenesten. Du går til dekket bord, må vaske doet selv og lever tett på andre mennesker over lang tid.

Resultatet er gjerne samhold og selvstendighet, men også hjemlengsel, følelsen av ensomhet i all kosen og en aldri så liten realitetssjekk. Summa summarum bør alle løfte blikket fra egen navlelo, og da er folkehøgskole definitivt å anbefale. Blir du lei av livet i «bobla» hjelper det på med en dugnad for slalåmklubben eller kanskje MC-fest med lokale helter.

Til sommeren er det duket for reunion. Arrangementet har fått sin egen Facebook-gruppe og der går diskusjonen om hvor treffet skal være. Skolen er for lengst lagt ned og blitt barnehage, og «jenteinternatet» eies av kommunen. Hjertet banker fortsatt hardt for Troms – vilt, vakkert og vått, men noen mener Bergen eller hovedstaden er et naturlig sted for gjenforeningen (byen midt i Norge er ikke nevnt som alternativ). Det som er sikkert, er at det blir ei helg med høy mimrefaktor, fnising over kullets fire graviditeter og kanskje ett og annet om hvordan folkehøgskoleåret formet livet til folk.

Hvordan gikk det med forfatterspirene? Jo da, ei rask opptelling viser at seks stykker kan titulere seg som forfatter, og noen utgivelser er oversatt til fransk, tysk og koreansk. Ei skriver om å forlate den store kjærligheten, og gjør et elegant sidesprang til folkehøgskoleåret. Jeg skal innrømme at jeg skvatt i stolen da jeg oppdaget at hun «tok en Knausgård» og omtalte karakterer med reelle navn. Men hun gjorde det på en verdig måte, så ingen har grunn til å føle seg støtt. I tillegg var det spennende å se hvordan en fra Bærum opplevde folkehøgskolen i det høye nord. Vi snakker ikke kultursjokk, men i hvert fall kontraster. Jeg skulle ønske enda flere fikk sjansen til å oppleve de kontrastene. Med eller uten ambisjoner. I folkehøgskolens verden handler det ikke om hva du skal bli, men hvem du er.

Kommentarer til denne saken