Når nettene blir lange og elendigheten setter inn

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerMed november på kalenderen sto sola opp etter de fleste har begynt på jobb, og den gikk ned før de fleste ble ferdig med arbeidsdagen. Det er per definisjon ikke mørketid, siden det liksom bare foregår nord for polarsirkelen. I Mosjøen, byen mellom fjellene, får vi tross alt se lyset, om enn gjennom et vindu på dagtid. Men flere litt uheldige hendelser faller sammen med denne nesten-mørketida. Det er nesten så vi, med litt konspiratorisk tenking kunne lurt på om det er på grunn av fraværet av lys i verden rundt oss.

November og desember er budsjett-tid og nok en gang, som alltid i denne mørke tida får vi se og høre hvor mørkt det ser ut. Mange kommuner må kutte utgifter i det ene og det andre, gjerne etter at overføringene fra staten synker eller har fordelt seg annerledes etter befolkningsnedgang eller av andre årsaker.

Vi fyller gjerne inn overskrifter om ungdomsklubber, leirskoler og andre hyggelige aktiviteter som spares vekk. Det handler gjerne om de små summene i den store sammenhengen – men sånn er det gjerne i privatøkonomien også. Du kan ikke kutte vekk de store utgiftene som huslån og billån uansett, bare kanskje gjøre de bitte litt mindre, men du kan kutte ut ta med-kaffe og liknende. Likevel er det de «små» kommuneutgiftene folk gjerne legger merke til når de forsvinner. De store utgiftene, skole, sykehjem og ansatte sin lønn, forventer vi at skal være der uansett.

Det interessante er kanskje at dette skjer år etter år – kommunene avkles så vi får se deres elendige økonomistyring, som gjerne ikke har forbedret seg nevneverdig siden sist. Ikke alle kommunene på Helgeland er dratt like langt ned i elendigheten, men historien gjentar seg ofte. Det er den samme kommunen som innfører ansettelsesstopp to år på rad, mens andre kommuner kanskje diskuterer dyrere julegaver til ansatte i budsjettet og investering i sykkelpark «pump track». De samme administrasjonssjefene og rådmennene prøver det de kan å slå hardt i bordet og advare mot en dyster framtid og trasige utsikter. Kanskje er det nettopp fordi det kommer i en så mørk tid at det verken når inn til posisjon eller opposisjon i styrer og stell.

Kommuneøkonomi er ikke det eneste som blir ekstra mørkt og trasig i mørketida. Jeg vil jo tro at det må minke både på tamrein og elg etter en gjennomsnittlig vinter. Politiet melder om påkjørsler med jevne mellomrom på Twitter, og enda forteller jungeltelegrafen om flere. Jeg kan personlig skrive under på at flere veier på Helgeland ofte er glattere enn de ser ut, men jeg har heldigvis til gode å treffe noe som lever med bilen.

Som om ikke de mørkeste månedene i året var kjipe nok med mørketidsdepresjon og det som verre er, er det også eksamenstid. Jeg skal selv grave meg ned i «kvalitativ og kvantitativ metode del 1». Det er da nettene blir lange – både bokstavelig og ikke-bokstavelig. Internettforumer kan fortelle om eksamensangst, prokrastinering, evig høye bunker med pensum og programmer som ikke fungerer. Mange studenter – og kanskje også tidligere studenter om de ikke har fortrengt denne perioden av livet – kan kjenne seg igjen i tankegangen om «livet før og etter eksamen». Etter eksamen er det tid for alt, da kan vi rekke alt, da blir studentene superheltene, selv om de enda kan se langt etter sol og lys mange steder. Hvis vi beveger oss til sent november og desember sier solkalenderen at det er en sjanse til en utvidet lunsj i sola – kanskje denne eksamen bør feires med piknik for litt etterlengtet D-vitamin?

Jeg hadde bestemt meg for at det er for tidlig å skrive om jul. Det er det fortsatt, men i tiraden er det viktig å nevne at jula skal bli dette lyspunktet midt i de lange nettene og elendigheten som skal gjøre alt verdt det. God helg!

Artikkeltags