«Når julestresset tar overhånd er det lett å ta litt for lett på gode, men akk så kjedelige, råd»

Av
DEL

Julefred og andre illusjoner

God helgJulebordet er unnagjort, og alle skålte hele kvelden til tross for den hjemmesnekra sangen som fikk hver og en (og sikkert Prøysen) til å gyse allerede ved første vers av Julekveldsvisa – som for øvrig ble utgitt første gang i julenummeret av «Magasinet for alle» i 1951. 2018-utgaven starter sånn: «Dra blikket bort fra telefon å sætt dæ ned å hør – førr nu ska vi fortelle nån ting vi ikkje bør. Å vil du ikkje henges ut, så reis dæ opp å gå – på forhånd sei vi unnskyld for det som kommer nå!» (Her må jeg ile til å kreditere min kreative kollega fra mektige Melbu, så han ikke drar kortet med åndsverkloven eller var det åndedrettsloven nå som alle skal være snille med hverandre). Nu vel. Vers på vers av det særdeles treffende slaget ble servert i selskap med ditto illustrasjoner. Så vidt jeg kunne se var det ingen som surnet. I hvert fall ikke mens laks, hjort og multer og en såkalt vinpakke varmet opp fordøyelsen til det som venter: 13, 20 eller i alle fall overstadig mange dager med julehygge.

Det begynner å bli noen år siden det norsk folk spiste fordi de var sultne og ikke fordi det er godt. Karrige kår er for lengst glemt. Nå mesker vi oss hele året, og ekstra mye til jul. Det bakes, syltes, saltes og røykes, lokalmat er «hot stuff» og disker du i tillegg opp med heimebrygg er det bare å bøye seg i støvet (hvis det er noe igjen etter rundvasken). For de fleste er jul tradisjoner, ikke minst i matveien. Du kødder ikke med sju sorter, tomatsilda står på bordet og alle synes lutefisk er stas selv om tilbehøret smaker best og de fleste bruker det som unnskyldning for å drikke akevitt. I egen heim er «klappaskaller» obligatorisk, riskremen likeså, men den spises helst med kirsebær. I år blir det to varianter av pinnekjøttet: den «originale» med poteter og kålrotstappe og den mer eksotiske med ingefær, couscous og koriander. Nye oppskrifter testes ut med stor iver, men når julestresset tar overhånd er det lett å ta litt for lett på gode, men akk så kjedelige, råd. Husk termometer! Avkjøles helt! Og ikke minst, ta deg tid! Jeg har gått på noen smeller når det gjelder julebakst for å si det sånn. I år intet unntak.

Ny forsyning med julebrød havner i fryseren og erstattes med et par av god gammel årgang som ingen ville ha fordi rosiner er godt, men ikke i brød. Pepperkakene må lages to ganger fordi den første kakeboksen blir tømt før advent, og pipa på pepperkakehuset kollapser fordi undertegnede slumser, får brannsår og sier takk og farvel til hele sukkersmeltinga – lettere indignert over advarselen rettet mot barna: «Dette må en voksen hjelpe deg med». Bedre blir det ikke når nummer tre kommer hjem til pyntet pepperkakehus og oppdager at nummer fire har gjort seg flid med melisglasur og non stop uten ham. Nummer tre synes et slag med hammeren er på sin plass i en allerede vaklende konstruksjon og det nytter ikke at far påpeker at mor i rettferdighetens navn har spart ett tak og to vegger til nummer tre men det går ikke inn for det er snart jul og vi skal kose oss og gjøre som vi gjorde i fjor og i forfjor og da pyntet vi pepperkakehuset sammen. Tradisjoner, ass.

Artikkeltags