Gå til sidens hovedinnhold

Når kveldene blir mørke og regnet setter inn

Artikkelen er over 3 år gammel

Høst. For en begredelig og ubrukelig tid. Etter den ene årstiden der temperaturen (i alle fall i korte perioder) er akseptabel her i nord, kommer det et langdrygt mellomspill med mørke, regn og vind før vi kommer til årets nest beste årstid der vi i alle fall kan gå på ski. Men på høsten kjemper naturkreftene hardt for å unngå at vi kan gjøre noe som helst utendørs.

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av høsten. Sommeren og sommerferien er over, og det er ikke engang noen røddager å se fram til. I min ungdom (gode, gamle dager) var skolestarten tung. Det eneste dagslyset man så var det man så vidt kunne skimte gjennom vinduet i løpet av matte- og norsktimene. Nå til dags får jo elevene fikle med iPad på skolebenken, men det nærmeste vi kom en slags teknologisk underholdning var kalkulatoren. Med den kunne vi skrive et veldig begrenset antall ord. Skriv 134 og snu kalkulatoren opp ned, så hadde vi «hei». Om vi følte oss litt vågale kunne vi skrive 58008, og da fikk vi dristige «boobs» ved å snu kalkulatoren (fnis)!

Ikke driver jeg med jakt heller, så i motsetning til de skyteglade har jeg ikke noe ekstra å se fram til på høsten på det viset. Utallige små og store fugler har allerede blitt skutt, og snart rettes siktet mot større vilt. Prustende og rautende beist bryter seg gjennom villmarka og kjemper om tittelen skogens konge. Vinneren blir selvfølgelig den som skyter den største elgen.

Jeg har ikke noe jakterfaring selv, og kjenner lite til jaktmiljøet. Men her om dagen hørte jeg en historie om hvordan det så ut på avisen for drøye 20 år siden. Da elgjakta startet opp var redaksjonen praktisk talt rensket for menn. Det er åpenbart vi som er mest glade i å være kjappe på avtrekkeren. Det var damene som måtte holde hjula i gang i et par ukers tid.

Det syntes jeg hørtes ut som en veldig god ide! Ikke bare fordi jeg gjerne skulle hatt en eller to uker fritt på høsten mens noen andre gjør jobben min, men fordi jeg faktisk tror avisen fikk et løft av å ha kun kvinner i redaksjonen.

For historisk sett har det alltid vært en overvekt av menn som blir intervjuet i avisene. Med en redaksjon fylt av kvinner, som sannsynligvis var klar over dette, ble det forhåpentligvis en større kjønnsbalanse, om så i et par uker.

Men denne skjevfordelingen av kilder gjelder fortsatt. Det er flest menn som bli intervjuet av mediene, både nasjonalt og lokalt, og det er flere grunner til dette. Det er fortsatt sånn at det ofte er menn som sitter i lederjobber eller stillinger som gjør at de er naturlige kilder for media. Andre ganger kan det være sløvhet av journalister som fører til at man tyr til en godt brukt kilde av gammel vane, i stedet for å lete litt ekstra etter for eksempel en kvinne som kan snakke om samme tema. Men selv om journalister kan gjøre en bedre jobb, så ligger litt av ansvaret på kildene også. Jeg har selv flere ganger kontaktet damer som vegrer seg for å stille opp i avisen. Noen har henvist meg videre til menn, mens andre bare sier at de ikke ønsker å komme i avisen. Jeg har til og med prøvd å stille relativt enkle fem på gata-spørsmål, men fått svaret: «Nei, jeg tør ikke komme i avisa, spør mannen min»!

Heldigvis er det mange flinke damer som ikke er redde for å si sin mening og gjerne stiller opp i avisa. Men det er helt sikkert så veldig mange flere som kan være strålende intervjuobjekter om de bare stikker hodene sine bitte litt fram. Så jeg foreslår en dugnad. Vi i Helgelendingen gjør en liten ekstra innsats for å prøve å finne kvinnelige kilder, men da må de damene som er litt nervøse for å havne i avisen ta seg i nakkeskinnet og stille opp. Så får vi til sammen en enda bedre avis.

Men hvordan klarte jeg egentlig å surre meg fra generell høstsutring til snakk om kvinneandelen i avisen? Jo, det skal jeg fortelle deg! Jeg gjør nemlig min del. Vi er et lite overtall av menn i redaksjonen, men i dag stikker jeg til Syden for å utjevne andelen litt.

Og da slipper jeg jaggu en uke av den helsikes høsten også.

Morten Klaussen

Kommentarer til denne saken