Gå til sidens hovedinnhold

Fylkeskommunal opptur?

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Endelig en opptur for fylkeskommunen. Der har uka stått i jubelens tegn. Endelig noen som ser oss, endelig noen som bryr seg. Det har vært gjennomgangsmelodien etter at Aftenposten filleristet politikkens grå skare for bare få dager siden. Altfor mye betalt for altfor lite arbeid og ansvar var gjennomgangstonen i avisas artikler. Om politikerne som tross alt har ansvar for både tannstell, videregående skoler, ferjeavganger og fylkeskommunale priser for felespell og god landskapspleie.

Det største problemet for det fylkeskommunale nivået er trolig ikke at både byråkrater, byråkratpolitikere, og fotfolket som stemmer ja, tja og nei på fire samlinger i året, ikke har nok å bestille. Det er heftig nok å trave rundt i gangene på Radisson i Bodø og vente på at det snart skal bli lunsj. Og sannelig er det ikke nok et søvndyssende gruppemøte like etter. Alt dette krever sin mann – og sin kvinne. For det er ikke akkurat åttetimersdager vi snakker om når de først er i gang.

Et langt større problem er at så få bryr seg. Både om politikerne og det de holder på med. Nevn fylkeskommunen og du møtes, nærmest automatisk, med et langtrukket gjesp. Mange har i tillegg problemer med å skille Fylkesmannen i Nordland fra Nordland fylkeskommune. Det er ikke det minste rart. En god huskeregel er at fylkesmannsembetet er hakket mer byråkratisk enn fylkeskommunen, og at de har ansvar for bjørn og gaupe.

Jeg var forresten litt snar innledningsvis. For selvsagt har ikke fylkeskommunen ansvar bare for ferjeleiene. De har også ansvar for veiene som går mellom ferjeleiene. Og det er også slik at når fylkeskommunen kommer opp med storstilte planer – for eksempel om ferjetrafikken Tjøttabassenget – så får de oppmerksomhet så det holder. Da holder Willfred Nordlund – fylkesrådets desidert yngste – det gående noen dager før det atter blir musestille om det fylkeskommunen holder på med.

Det var faktisk annerledes før. Da brydde media i Nordland seg om fylkeskommunen. Så godt som alle aviser med respekt for seg selv troppet opp hver gang det var duket for fylkesting. Eller fylkestingsforhandlinger, som det ble kalt i den noe pretensiøse egenomtalen. Så pilte vi rundt da, mellom politikere som brått fikk sine 15 minutter i rampelyset. Vi intervjuet dem om alt fra de siste endringene i tannhelsetjenesteloven til muligheten for ei ny ferjebru på Tjøtta, og sendte det hjem til redaksjonene.

Noen fikk nok etter en periode på fylkestinget. Andre holdt det gående i mange år. Det er nærliggende å tro at de sistnevnte gjerne underskriver på stortingsmann Celius ekstatiske utbrudd da han overfor kona utbrøt «Lavinia, Lavinia – der er det godt at sitte». Mye tyder på at sannheten er den stikk motsatte enn i Nils Kjærs berømte skuespill, og at stadig flere kjeder seg der de sitter. Over at det verken blir sett eller hørt. Og at stadig færre bryr seg.

Det var faktisk annerledes før. Da brydde media i Nordland seg om fylkeskommunen

Kommentarer til denne saken