Spennende lydbilde og gode tekster

Jørn Østervik er best når han rapper.

Jørn Østervik er best når han rapper. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Tia og Floa løfta seg etter en trøblete start.

DEL

Tia & Floa er det siste prosjektet til Markus Ljøkjell og Jørn Østervik. Låtene kombinerer den nordnorske visetradisjonen med hiphop, men de lar seg også inspirere av americana og blues. De starter konserten med sin selvtitulerte, americanainspirerte låt. Her kommer det tydelig fram at Østervik ikke er særlig komfortabel på vokal.

Når bandet spiller raplåta «Finnes ingen svar», kommer han imidlertid bedre til sin rett. Likevel er det langt i fra noen knallstart på konserten. Mulig at det er noen nerver ute og går her, men de første låtene er også litt kjedelige.

Bunnivået nås da de skal covre Senjahopen, hvor mye går galt. Måten de løfter seg til neste låt «Spøkelse» er imidlertid imponerende. Det er i tillegg en veldig kul låt. Det er også en country crossover-inspirert sak, som jeg ikke fikk tak i navnet på, men som var veldig tøff.

Tia & Floa har et spennende lydbilde og det er ingen tvil om det hele låter bra, så snart de har kommet skikkelig i gang. Å ha med seg Holger Sjåvik og Lene Klaussen Bolstad løfter det hele enda et hakk. Uten å ta noe fra resten av bandet, som også er dyktige.

Det som imidlertid imponerer mest er tekstene, på tross av enkelte klisjeer. Det er ikke akkurat gladlåter bandet spiller, men tekstene forteller gode historier og har fin dybde. Dermed blir dette et band som også et lett å like.

Selv med en trøblete start leverer bandet en god konsert, som har en vanvittig stigning utover i settet. Og de burde fått lov til å dra ei låt til, selv om de gikk over tida. For avslutninga var knallsterk.

Artikkeltags