Får gitaren til å hyle av nytelse

Vidar Busk vet hvordan man skal behandle en gitar.

Vidar Busk vet hvordan man skal behandle en gitar. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Vidar Busk med band og gjester ga publikum en to timer lang musikkleksjon.

DEL

Vidar Busk & his True Believers avsluttet onsdagskvelden på Gilles Garden. Det er alltid et lite usikkerhetsmoment rundt hva det er Vidar Busk leverer når han står på scenen. Han er ingen terningkast fire-artist, enten så er det knallbra eller så er det tett på katastrofalt. Når han har med seg band går det som regel bra. Og det gjorde det også i kveld.

Allerede de første låtene gir en god indikasjon på hva resten av kvelden bringer. Mye trykk og mye instrumentlek. Det tar ikke lang tid før folk begynner å trekke ut fra teltet og fram til scenen. Det alene sier mye om hva musikerne leverer.

Låtene er lange og seige, med positivt fortegn. Det gir musikerne sjansen til å utfolde seg. Noen ganger kan bikke over i at de på scenen spiller mer for seg sjøl enn publikum, men det hørte med til sjeldenhetene denne kvelden.

Det er tydelig at de på scenen storkoser seg der med står. Og det virker som om Vidar Busk koser seg aller mest når andre får skinne. En som virkelig skinner er Eirik Bergene, som er reine rockestjerna på munnspill. I tillegg deler han vokalen med frontfiguren. Hans fløyelsmyke stemme står i fin kontrast til Busks røffe røst.

Selv om andre får god plass til å vise seg fram så er det lite som slår de gangene Busk tar føringa og får gitaren til å hyle av rein nytelse. Det er på grunn av sånne øyeblikk man går for å se mannen live.

De leverer for øvrig et ganske intenst sett. Det er ikke mange pauser i musikker og fint lite interaksjon med publikum. Her er det musikken som står i sentrum. Låter som «The Ghetto» og «Goodnight Moon» er blant de som utmerker seg som noe spesielt.

Konserten avsluttes med at Daniel Eriksen, som har spilt sammen med Busk i mange år, og Rune Ervik inntar scenen. Tre gitarer gir konserten ekstra trykk og et nødvendig løft for å få det lille smellet man trenger på slutten.

Artikkeltags