Mannen kan spille

Daniel Eriksen leverte solid under Gilles Garden. Foto: Kjell Arne Jørgensen

Daniel Eriksen leverte solid under Gilles Garden. Foto: Kjell Arne Jørgensen

Artikkelen er over 4 år gammel

Daniel Eriksen er et band alene.

DEL

Med en fersk Spellemannpris i gitarveska inntok Daniel Eriksen scenen på Gilles Garden, i ensom majestet. Nå var det langt i fra bare eget materiale han presenterte, men en ting skal være sikkert: Mannen kan spille.

Eriksen holder seg stort sett innenfor det klassiske bluessegmentet, med spor av gospel og det han sjøl kaller traktordisco. Han veksler mellom det skitne og det mer popete på en fin måte.

Sceneriggen på Gilles Garden egner seg dårlig når en mann er alene på scenen og publikum ikke trekker fram til gresset, men holder seg beskjedent innenfor teltenes trygge rammer. Det fikk slidegitaristen erfare denne kvelden. Han prøver, og gjør i og for seg en god, å få kontakt med publikum, men det er vanskelig når de sitter såpass langt unna.

Selv om folk ikke trakk fram til scenen var ikke dermed sagt at de ikke likte hva de hørte. Det var mye hodenikking, imponerte smil og ikke minst tromming på lårene blant publikum mens Eriksen spilte. Og som en sa «han kan å spell». Og noe mer trenger man egentlig ikke å si i en anmeldelse.

«Train round the bend» var nok kveldens høydepunkt, men avslutninga «Goodnight, Irene» var ikke langt unna. God avslutning på en god konsert.

Artikkeltags