Oppgjørets time

Robert Eriksson nekter for det selv, men tar oppgjør med mye i sin ferske bok.

Robert Eriksson nekter for det selv, men tar oppgjør med mye i sin ferske bok. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Robert Eriksson tar et ventet oppgjør med sykelønnen i sin nye om mye omtalte bok.

DEL

Onsdag lanserte den tidligere arbeidsministeren boka «Bare gjør det – rebell for Siv og Erna» på en pressekonferanse hos Kagge Forlag.

Kastet bort én milliard

Den tidligere arbeidsministeren mener blant annet at IA-avtalen har vært mislykket.

– Vi bruker én milliard kroner på en IA-avtale som ikke fungerer. Ordningen bør avvikles og pengene brukes annerledes. Det vi vet vil fungere for å få ned sykefraværet, er å redusere sykelønna, sier Eriksson til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han lanserer sitt eget forslag på hvordan sykelønnsordningen bør endres.

– 80 prosent lønn under første måned, 90 prosent fra andre til den sjette måned og ut perioden.

– Arbeidsgiver dekker 100 prosent de 10 første dagene. Fra dag 11 til 50 dekker arbeidsgiver 25 prosent og staten 75 prosent.

– Sykelønnsordningen utvides med 16 uker fra 52 til 68 uker for alvorlige sykdommer.

Innrømmer feil

I sin bok tar Eriksson oppgjør med mange, men tar også selvkritikk på ett punkt.

– Jeg har også gjort feil og tatt ukloke beslutninger, innrømmer han.

– Endringene i uføretrygden som kom samtidig med beslutningen om skattelette, gjorde det enkelt for journalistene å peke på at Frp stjeler fra de fattige og gir til de rike.

Han får nok en gang motbør hos partene i arbeidslivet,

- Norge har et korttidsfravær på et stabilt og relativt lavt nivå. Utfordringen er langtidsfraværet, mener forhandlingsleder i Unio, Klemet Rønning-Aaby.

Vi bruker én milliard kroner på en IA-avtale som ikke fungerer.

Robert Eriksson, tidligere Frp-statsråd

Kollektiv avstraffelse

– Det er de kronisk syke og langtidssykmeldte som vil rammes. Mener han at egenmeldingsordningen misbrukes, får de heller finne bevis for dette og slå ned på dem som eventuelt misbruker ordningen, mener Rønning-Aaby.

– Vi trodde kollektiv avstraffelse av arbeidstakere for sykdom ved lov, var et tilbakelagt stadium i Norge i 2016. Folk blir ikke friskere av å få dårligere økonomi, og dette vil ramme de svakeste, legger han til. (ANB)

Artikkeltags