I forrige uke varslet energiminister Terje Aasland (Ap) at regjeringen framover vil gjøre konkrete prioriteringer på hvem som skal få «holdt av» kraft til kraftkrevende industriprosjekter. Det kom fram under Fornybar Norge-konferansen.
Praksis fram til nå har vært at det utelukkende er tidspunktet som avgjør prioriteringen, altså at det er førstemann til mølla. Nå blir det spekulert i om det vil bli innført en ny «køordning».
Bør si nei
Batterifabrikker, datasentre og tungindustri står for en god del av det som forårsaker et varslet kraftunderskudd om tre-fire år. Dersom noen av disse kraftkrevende satsingene får nei, kan vi unngå kraftunderskudd her i landet.
NVE-direktør Kjetil Lund antydet under konferansen at det kan bli nødvendig å si nei også til tunge prosjekter som ligger på en god køplass.
«Det er en diskusjon vi absolutt bør ta», sa Kjetil Lund til Nettavisen.
Lund oppsummerte i sin presentasjon noen tall på potensialet i planlagt kraftutbygging og konkluderte med at det ikke ser spesielt lyst ut for kraftbalansen. Om kraftbalansen blir presset så vil det bety høyere priser.
Realiserbare prosjekter
I Vefsn har aktører som Gen2 Energy og Norsk e-Fuel planer om å starte opp industri som krever mye strøm, men MON-leder Espen Isaksen er ikke bekymret for at disse selskapene skal havne bak i køen.
– Så langt jeg forstår står prosjektene i Vefsn meget godt. De har høy grad av modenhet, er realiserbare og er ønsket realisert av myndighetene, sier Espen Isaksen.
Det er Statnett som til slutt må si om det er kapasitet i nettet eller ikke.
– Konsesjonssøknad ligger fortsatt til NVE, søknaden har vært på høring og den har fått saksbehandler, fortsetter Isaksen.
