Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det var gode nyheter at Alcoa omsider har godtatt kravet om at alle ansatte i Quant nå ansettes i Alcoa. Quant har hatt vedlikeholdskontrakt med Alcoa de 3 siste årene men nå har Alcoa valgt å ikke fornye kontrakten og heller utføre vedlikeholdet med egne ansatte, noe de ikke har gjort siden 1998. Dette er iht. til arbeidsmiljøloven uten tvil det som kalles en virksomhetsoverdragelse. Man kan vel si seg fornøyd med sluttresultatet men jeg er lite imponert over prosessen i forkant, spesielt måten Alcoa har håndtert saken. Det har siden slutten av april vært mye usikkerhet for de 146 ansatte på Quant. At det skal ta 4 måneder med forhandlinger å komme fram til denne beslutningen er for meg helt uforståelig. Jussen og lovverket her er helt klar på hva som gjelder, man kan jo stille spørsmål om hvem er det Alcoa har rådført seg med?
Usikkerheten for de Quantansatte har ikke gått ubemerket hen, over 20 stk. har levert sin oppsigelse og funnet seg nytt arbeid. De aller fleste går ut i jobber som gjør at de ikke lenger vil jobbe opp mot Alcoa som underleverandør. Det er derfor enormt mye kompetanse som forsvinner ut porten. I en tid hvor det eneste man hører er at det mangler arbeidskraft uansett bransje, syns jeg det er rart at Alcoa kan ha råd til å miste så mye arbeidskraft og kompetanse. At ting skal bli så mye mer effektivt ved å innsource vedlikeholdet ser jeg ikke for meg da Quant har minnet mer om et bemanningsbyrå enn et vedlikeholdsfirma.
Den som blir skadelidende til sist er Alcoa selv og det håper jeg de innser før ting har gått for langt. Jeg håper også at både Alcoa og Quant nå tar vare på arbeidsfolket som er igjen og holder hjulene i gang. Det er ikke tvil om at hendene som mangler merkes og at arbeidspresset er stort. Det viktigste er at sikkerheten ikke settes til side nå når presset øker. Alle må komme hjem til sine kjære like hele og friske som når de dro.