Gå til sidens hovedinnhold

Flyplassen er drevet fram av en argumentasjon som i beste fall er unyansert, og per i dag er kostnadene ukjent

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

En selsom forestilling

I dag velsignet Stortinget bygging av ny storflyplass på Mo i Rana. Tirsdag var nyslått Avinor-sjef Abraham Foss invitert til kommunestyremøte i Rana for å orientere om Avinors arbeid med flyplassprosjektet. Både den politiske behandlingen denne saken har fått og Avinor-sjefens redegjørelse vekker forundring og der Foss sin opptreden står igjen som den mest selsomme.

Avinor-sjefen var tydelig og klar da han fastslo at flyplassen skal bygges. Han er like klar på at ingen vet hva det vil koste, men at Avinor uansett tar regninga. Kostnadene er nå oppe i 3,3 milliarder. Men før en ny anbudsprosess er gjennomført aner man ikke hva sluttsummen vil bli. Storsamfunnet har åpnet pengeboka. Her er det bare å forsyne seg. Samtidig har det som trolig er det kommende stortingsflertallet med Ap og Sp i spissen, nærmest lovet å sponse de 90 millioner som flyplassutredningen har kostet så lang gjennom å redusere kravet om lokal medfinansiering på 600 millioner kroner. Det til tross for at regjeringa med klar og tydelig stemme har sagt at utredningen måtte gjøres for egen regning og risiko.

For vår del bøyer vi oss i støvet og gratulerer Rana med vedtaket om bygging av ny flyplass. Men våre venner nord på Helgeland får ha oss unnskyldt når vi drister oss til å stille spørsmål ved hele prosessen. For mens Norge for øvrig roper på penger til samfunnsnyttige samferdselsprosjekt, enten det gjelder rassikring, veier og tuneller på Vestlandet eller modernisering av jernbane og veier i nord, så velger regjeringen sammen med stortingsflertallet å bruke milliarder på en storflyplass på Mo i Rana, et prosjekt kun Rana med noen småkommuner rundt ønsker, mens hele prosjektet er uønsket av det øvrige Helgeland. I tillegg er det grundig dokumentert at den nye flyplassen vil ha begrenset samfunnsnytte og den vil være et gigantisk underskuddsforetak.

På oppløpssida har batterifabrikken Freyr dukket opp av hatten, nærmest som den berømmelige kaninen. Mo i Rana må ha en storflyplass som skal trafikkeres av den mest forurensende flytypen for å ta nasjonen inn i det grønne skifte batterifabrikken representerer. Det for å sikre arbeidsfolk og andre en effektiv reisevei, som det sies. I denne sammenheng kan vi godt legge til at ordfører Geir Waage i Rana på det omtalte kommunestyret, nok en gang maktet å påstå at flyplassprosjektet vil være en velsignelse for hele Helgeland.

På mange måter er dette eksempler på den retorikken som har vært ført de 14 årene det har vært jobbet med flyplassprosjektet. Argumentasjon har til dels vært upresis og man har angivelig snakket med hele regionens stemme, til tross for at flertallet av kommunene på Helgeland ikke ønsker denne flyplassen. At Rana vet bedre enn noen andre hva som er best for hele Helgeland, er i og for seg ikke noen overraskelse. Men at regjering og storting gjør det, gir imidlertid grunn til en viss forbauselse og bekymring.

Den nye flyplassen på Mo i Rana er ikke et samfunnsnyttig prosjekt. Den er drevet fram av en argumentasjon som i beste fall er unyansert, og per i dag er kostnadene ukjent. Det er bare å gratulere Mo i Rana med vel utført jobb.