«Laksfors House» har huset både Kongen, rike engelskmenn og den fornemme, svenske biladelen. Inger Laksfors og Jan Johansen kjøpte villaen og fiskerettighetene av Statkraft tidligere i år.
Stine Skipnes

Åpner «Engelskvillaen» for folk flest. Med eller uten stang

«Engelskvillaen» var stedet for rikinger på laksefiske. Nå åpner de nye eierne opp for hvermannsen. Med eller uten stang.
Av
Publisert

Nå står bommen til Laksfors Villa åpen, men selv for Inger Laksfors (47) som vokste opp på gården Laksfors Øvre et steinkast unna, har villaen alltid vært utilgjengelig. Det var et sted hun som barn aldri nærmet seg. Med unntak av den gangen hun og broren ble invitert i barnebursdag, og satt i finstua med utsikt mot den brusende Laksforsen. Det var på 70-tallet og en sjef på «aluminiumsverket» hadde en sønn på deres alder.

Nå er villaen, ishuset, roerstua og utedoet hennes. Hun kjøpte byggene, eiendommen og fiskerettighetene sammen med mannen Jan Johansen tidligere i år. Villaen ble i sin tid satt opp av tømmer saget på gården, og det står en nærmest identisk villa i Skottland, også den laget av lokale folk.

– Hvordan føles det å eie villaen?

– Det er aldri noe vi har trodd eller gått og drømt om. Det kom litt brått på, men jeg har et varmt hjerte for både gården, plassen og huset.

– Jeg kjenner på at det har vært veldig stengt. Villaen har alltid vært lukket for bygdefolket, sier Inger. Faren Dagfinn har i alle år vært engasjert som vaktmester. Selv har hun vasket her.

– Jeg har blitt glad i huset, så det er veldig godt at vi får dette til. Det føles rett.

Prosessen har vært lang, fra de fikk vite i at villaen skulle selges, via forhandlinger – som hun takker faren Dagfinn Laksfors for – og til kontrakten ble skrevet under.

– Tomta har bestandig hørt til gården og i kontrakten fra 1903 sto det at vi skulle ha førsteretten til å kjøpe tilbake ved eventuelt salg, men vi visste jo ikke til hvilken pris, sier Inger. Hun legger til at hennes tippoldefar fikk 20 kroner i tomteleie på den tida.

– Hva skjer videre?

– Nå som elva er friskmeldt blir det igjen aktuelt med fisketurisme. I sesongen vil vi prioritere fiske og overnatting i lag, men vi har lyst til å åpne opp villaen for andre folk også. Villaen vil kunne leies av alle, og vi stiller ingen krav til at vi skal stå for bevertingen. Det kommer an på kapasitet. Jeg har jo jobb i barnehage som jeg trives veldig godt i og mannen min er selvstendig næringsdrivende, så vi får se «kor dæ bær hæn».

På veggene henger det flust av «skrytebilder» av laks fisket under Laksforsen. Denne ble «Killed by Edith H.N. Kyrke 13. august 1913. Vekta var 40 lbs, altså drøyt 18 kilo.

På veggene henger det flust av «skrytebilder» av laks fisket under Laksforsen. Denne ble «Killed by Edith H.N. Kyrke 13. august 1913. Vekta var 40 lbs, altså drøyt 18 kilo. Foto:

– Vil folk flest ha råd til å fiske i kulpen?

– Hvis de spleiser kan de jo det.

Inger anbefaler gjerne andre overnattingssteder i nærheten, og ikke minst middag på Laksforsen Turistkafe. Hun er glad for ny aktivitet som rafting, Via Ferrata og Helgelandstrappa.

– Det er positivt for hele regionen.

Laksfors Villa har huset både Kongen, tyske soldater og rike engelskmenn på rekreasjon. Det sitter mye historie i tømmerveggene.

– Føler du at det er noen her fortsatt?

– Inger smiler.

– Nei. Jeg er kanskje litt inhabil, men jeg synes det er en fredfull atmosfære. Når jeg kommer hit kjenner jeg roa senke seg og jeg slapper av. Her er det godt å kople ut fra kjas og mas.

Vertinnen viser fram rom for rom. Finstue, spisestue, kjøkken og kokka sitt soverom – den første het Petra og var tante til Ingers bestefar – i første etasje, seks soverom og to bad i andre etasje, møterom og soverom på loftet. «Mei Ruh will i ham» står det på døra. her ville tyskerne ha fred. En av dem omkom i elva.

– I den grad det er noen som går igjen her, er det ham. For dem som tror på sånt.

Det første som måtte gjøres før huset ble godkjent som overnattingssted var å skife ut vinduer i andre etasje, og sette opp brannstiger. I tillegg er det gjort noen endringer på kjøkkenet for godkjenning fra Mattilsynet. De nye eierne har så smått øvd seg på vertskapsrollen. De opplever bare «goodwill» i lokalsamfunnet.

Anita Nilssen, Inger Laksfors og Anna Karin Laksforsmo har tradisjon for å gjøre julebaksten sammen.

Anita Nilssen, Inger Laksfors og Anna Karin Laksforsmo har tradisjon for å gjøre julebaksten sammen. Foto:

– Vi setter pris på støtten vi har fått. Det er mange lykkønskninger og folk er glad for at salget kom oss til gode. Sambygdinger har hjulpet oss med alt fra å lage vinduslister lik de originale, til rundvask, sier Laksfors. Hun er også glad for støtten fra Grane kommune, og Helgeland Sparebank.

– De viser at de har trua på oss.

I dag har vertinnen åpnet kjøkkenet for venninnene Anita Nilssen og Anna Karin Laksforsmo. Det skal bakes til jul, og hva er vel mer stemningsfullt enn å stå ved takka med naturens eget fossefall som bakgrunnsmusikk – på staselige Laksfors Villa.

Artikkeltags