Pasientene hennes er fra 18 til nærmere 60 år. Lill-Grethe Johansen Kjønnås snakker om kropp og selvfølelse.
Hun jobber er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Mosjøen, og tok utdannelse i «Kropp og selvfølelse» i 2016. Mona Fagervik som er psykolog tok CBT-E utdanning året etter.
– Det finnes ulike metoder for å behandle spiseforstyrrelser og det er fokus på å behandle symptomene den enkelte sliter med. CBT-E er en kognitiv terapi spesielt utviklet for spiseforstyrrelser. Den er førstevalg ved bulimi. Hovedmålet i behandling er å normalisere forhold til mat, kropp, følelser og stabil somatisk helse. Når dette er på plass jobber vi for å forstå årsakene til at den enkelte utviklet spiseforstyrrelse, forteller Kjønnås. Programmet går over 40 uker og de første ukene møtes pasient og spesialist jevnlig for å ta opp ulike tema knyttet til mat.
– Det kan være reglemessig spising, at tallet som står på vekta ikke er farlig, at man unngår å veie seg 20–30 ganger om dagen, klarer å spise sammen med andre, og hva som skjer i hodet og kroppen når man overspiser og kaster opp. Det er typisk at man ser seg selv som større enn man er, og føler seg feit i varierende grad i løpet av en dag, sier Kjønnås. Når man er ferdig med 20 uker i terapi skal man de neste 20 ukene fortsette å gjøre det man har lært, men har mulighet til å ta kontakt for en kort prat.
– Hvordan er behandlingstilbudet for spiseforstyrrelser på Helgeland nå?
– Jeg kjenner Mosjøen best og her er det Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og Voksenpsykiatrisk poliklinikk, sier Kjønnås. Hun legger til at det er flere instanser som kan hjelpe hvis man plages med en spiseforstyrrelse – som helsesøster og fastlegen. Sistnevnte kan eventuelt sende henvisning til BUP og VOP. På BUP jobbes det mest i et familieperspektiv, mens førstevalget i VOP er kognitiv terapi. Det vil si å se sammenhengen mellom situasjon, tanker, følelse og handling.
- Jeg ville bare bli tynn
VOP i Mosjøen samarbeider med Nordlandssykehuset og deres regionalt senter for spiseforstyrrelser i Bodø, og kan henvise til innleggelse der. De dekker hele Nord-Norge, har både døgnavdeling, poliklinikk og akuttplasser når det er fare for liv og helse.
– Det vil si når pasientene må behandles med tvang.
To døgnavdelinger på Helgeland, i Mosjøen og på Mo, tar imot pasienter. Bodø behandler de som er alvorligst syke. På det regionale senteret har de tilbud om multifamilieterapi der hele familien blir behandlet.
– Ved poliklinikken er det et kompetanseteam som veileder hele Helse Nord regionen. De har kontakt med de ulike enhetene for å veilede og drøfte, forteller Kjønnås – som jobbet der i ett år.
– Hvem er det som trenger hjelp?
– På VOP hvor jeg jobber har vi pasienter fra 18 år og oppover. Jeg treffer de fleste og de er fra 18 til bortimot 60 år. Mange er veldig godt voksne og har ikke oppsøkt behandling før.
Spiseforstyrrelser defineres som en psykiske lidelse, og er den psykiske ledelsen med høyeste dødelighet.
– Det er både på grunn av de somatiske komplikasjonene – spiseforstyrrelser er en stor belastning for kroppen – og økt selvmordsfare.
– Hva kjennetegner bulimi?
– Overspising og oppkast, eller overdreven trening. Overspising kan være ei tygge mer en man hadde tenkt, eller at det er store mengder mat.
– Hva med overspising?
– Da har du ikke den trangen til å kvitte deg med maten. Men begge forbindes med en måte å regulere følelser på. Ved overspising i forbindelse med bulimi er det sterke krefter i en selv som gjør at man ikke klarer å ta i bruk andre metoder.
– Er det knyttet mer skam til bulimi enn anorexia?
– Det er mye skam knyttet til oppkast som metode. Man kan vel si at det er mindre sosialt akseptert. Anorexia er så åpenbart. Mange får positive tilbakemeldinger på at de går ned i vekt, før det bekker over. De får mer oppmerksomhet. De fleste som har bulimi er normalvektige og ser alminnelige ut. Men de spiser store mengder mat, for eksempel 20 vaffelplater, men klarer ikke stoppe.
– De som kommer hit – har de blitt «avslørt» eller kommer de etter eget ønske?
– De fleste ønsker hjelp selv. Noen ganger er det helsesøster som er blitt bekymret og anbefaler at de kommer i behandling. Andre ganger er det foreldre. Det er ett av spørsmålene vi stiller; hvem er det egentlig som vil at du skal være her?
– Er spiseforstyrrelser arvelig?
– Det er en del sårbarhetsfaktorer: mor eller far som har et angstfylt forhold til mat, og mye fokus på mat, som at man må passe linjene og blir veldig rigid. Men det er ikke sånn at man nødvendigvis kan si at det er årsaken, sier Kjønnås. Typiske personlighetstrekk er veldig høye krav til seg selv, en perfeksjonistisk stil og lav selvfølelse.
– De trenger forutsigbarhet.
– Hvor stor andel gutter og menn er rammet?
– Cirka ti prosent, men vi antar at det er store mørketall, sier Kjønnås. Hun har jobbet med spiseforstyrrelser siden midten av 90-tallet.
– Er det flere som sliter nå?
– Behandlingstilbudet er bedre og det er flere som oppsøker hjelp. Det har vært ei satsing på økt kompetanse. Noen steder er det kun personer med spiseforstyrrelser som er innlagt. Andre får hjelp på allmenn psykiatrisk post.
Men når har man egentlig en spiseforstyrrelse? Svaret er når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat går ut over livskvalitet og fungering i hverdagen.
– Noe jeg gjentar når jeg snakker med pasientene mine er at «mat er mat og gift er gift». Så lenge det er solgt i norske matbutikker er det ikke farlig, det kan alle være enige om. Sjokolade er i den usunne kategorien, men fortsatt ikke farlig. Hvis du bare spiser tomat, er det ikke sunt heller. Det handler om å ha et balansert kosthold og spørre seg selv: Hva er vanlig å spise i Norge i dag?
– Hva er årsaken til at noen får en spiseforstyrrelse?
– En del har fått en kommentar fra familie, trener eller treningsvenner om at hadde de bare gått ned bitte litt, ville de gjort det bedre i sin idrett. Noen er i miljø med mye fokus på kropp og mat. Andre igjen finner den metoden med å overspise og kaste opp og oppdager at det gir en letthetsfølelse. De får en positiv følelse der og da. Den reduserer uro og stress i kroppen, selv om det er en helseskadelig metode.
– Men årsaken er ikke de vi jobber først og fremst med.
– Hvor lang tid tar det å bli frisk?
– Omtrent like lang tid som du brukte på å bli syk. Vi vet at det går an å bli frisk. Jo tidligere innsatsen settes inn, jo bedre er utsiktene på å bli frisk. Da får ikke spiseforstyrrelsen ta like stor plass i livet lenger.