Exit Øyfjellet Wind AS

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Øyfjellet Wind AS har bedrevet mer enn gravearbeid i Tverådalen siden de startet den 5. november i fjor. Nemlig et aksjesalg som har ført til at operatøren for arbeidet og ansvaret, har skiftet både eier og nasjonalitet.

Øyfjellet Wind AS overdro 100 % av aksjene sine til et selskap i skatteparadiset Luxemboug, som kaller seg «Raven Projects II Sarl» den 20. desember i fjor. Overdragelsen gjaldt 25.000 aksjer, hver pålydende NOK 100,- noe som omfatter hele aksjekapitalen på 2,5 millioner. Bekreftet den 21. januar i år, og undertegnet av Per Witalisson på vegne av Eolus Vind Norge Holding AS, og Jost Rodewald på vegne av Raven Projects II Sarl. Denne Jost Rodewald figurerer også som direktør for Aquila Capital i Hamburg. Dermed er anleggsprosjektet overtatt av tyske investorer. Med erfaringer fra deres kollegers handlinger i Norge, kan vi trygt si at dette er opplysning som bør framkalle den største skepsis til utbygging av Øyfjellet Vindkraftverk.

I starten var det Øyfjellet Vindpark AS. Så kom Eolus, som snart ble til Eolus Norge AS, eller Eolus Vind Norge AS, eller Eolus Wind AS. Så dukket Eolus Vind Norge Holding AS opp. Men i Tverådalen er det Øyfjellet Wind AS, etablert i 2012, som har holdt koken, inntil det ble solgt til Raven Projects i Luxemburg. Forvirrende? Det er jo også meningen.

Erfaringen er at slike aksjeovertakelser og oppsplitting med tilhørende etablering i skatteparadis vil føre til en ting: Inntektene privatiseres og havner i et skatteparadis, mens utgiftene sosialiseres og havner på den enkeltes skatteseddel.

NVE har bestemt at anleggsarbeidet må stanse mellom 10. april og 10. mai, med mulighet for forlengelse til reinflokken til Jillen Njaarke reinbeitedistrikt har passert på vårflyttinga. Dette løser kun årets reinflytting, hva med fremtiden? Hvis ikke prosjektet stanses – helst før de har kommet for langt, vil det bety katastrofe for en kultur og næring som har arbeidet i fjellet i mer enn 600 år. Det vil frarøve flere familier, både deres inntekter, kultur og det sosiale nettverket. Utbyggers forsikringer om at anlegget gir 12 – 15 arbeidsplasser etter anleggsfasen er en usannhet, og vil høyden omfatte to lokalt. Som på langt nær kompenserer de som tapes ved en utbygging. For det vil også omfatte turistnæring, verdireduksjon av allemannsretten til rekreasjon og friluftsliv, redusert bolyst og splitta lokalsamfunn. Investeringene i de store overføringslinjene, betaler alle vi strømkunder over nettleia, og må også med i regnestykket. Sammen med utgiftene hver eneste strømkunde må bidra med for å finansiere De Grønne Sertifikatene. Jo mer vindkraft vi produserer, dess mer vannkraft kan vi eksportere til utlandet, via både private og offentlige spekulanter. Og utenlandske energiselskap vil kunne konkurrere ut våre egne ganske snart. For eksempel Alcoa i Mosjøen. Og hvem har gjennom skattesedlene og åra betalt for det velutvikla vannkraftsystemet vi har i Norge? Det er folkets felles eiendom, og skal ikke privatiseres.

Det er bare en utvei for dette prosjektet, for vindkraft i norsk natur er ikke utslippsfri eller bærekraftig. Hverken miljømessig, økonomisk eller menneskelig.

Øyfjellet vindkraftverk har ikke livets rett, og har vært et feilgrep fra første stund. Det må stanses øyeblikkelig.



Artikkeltags

Kommentarer til denne saken