Gå til sidens hovedinnhold

«Etter vårt skjønn har storsamfunnet et tydelig ansvar for å gi den samiske befolkning, deres språk og kultur, gode levekår»

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Lørdag 6. februar er det 104 år siden Elsa Laula Renberg samlet den samiske befolkningen til historiens første landsmøte. Den historiske begivenheten fant sted i Trondheim i 1917. Etter samekonferansens vedtak i 1992 har 6. februar vært samenes nasjonaldag.

Elsa Laula Renberg er blitt et symbol for den samiske befolkningen. Sentralt for henne som samepolitisk foregangskvinne sto retten til undervisning på samisk i skolen, eiendomsrett til skatteland, stemmerett og en livskraftig reindriftskultur enten det dreide seg om bofast drift eller for flyttsamer. I tillegg var hun en aktivist som maktet å engasjere den samiske befolkning på en samlende måte, både i nord og i sør.

Historien til den samiske befolkningen levner storsamfunnet liten ære. Både fornorsking og kulturell undertrykkelse har satt den samiske befolkning på harde prøvelser. Dette er dypt beklaget av norske myndigheter og kongehus. Likevel er den samiske befolkningen og samisk kultur utsatt for hardt press. En ting er hva som sies. Og en annen ting er hva som gjøres. Blant annet har storsamfunnet en skremmende mangel på kunnskap om reindrift, og hvilke forutsetninger som må være oppfylt dersom man skal livnære seg innen denne næringa. I så måte fortjener sittende landbruksminister Olaug Bollestad (Krf) ros fordi hun faktisk har gjort en stor innsats for å skaffe seg kunnskap om reindrift og de utfordringa den møter. Sist gjennom et møte med fire unge samer fra Nordland og Trøndelag.

Etter vårt skjønn har storsamfunnet et tydelig ansvar for å gi den samiske befolkning, deres språk og kultur, gode levekår. Det vil i det hele være en berikelse at det ble lagt større vekt på formidling ikke minst av den samiske kulturen. Her må nok den samiske befolkningen selv bære noe av ansvaret. Sett fra vårt ståsted er det merkelig at Sametinget ikke i større grad er opptatt av å spre kunnskap om samisk kultur. Det samme kan sies om samisk kompetansesenter i Hattfjelldal som er etablert blant annet for å spre kunnskap og informasjon ut til hele befolkningen. Det kan ikke være slik at markeringene kun knyttes til merkedager. Informasjonsarbeidet må skje gjennom hele året, og særlig inn mot skolene. I læreplanen for grunnskolen har samisk kultur og tradisjon fått sin plass. Men det oppleves av mange lærere som særdeles vanskelig å gi eleven kunnskap om en kultur og et språk man ikke kjenner selv. Samtidig er det krevende å finne samiske ressurspersoner som kan bidra med slik kunnskap innenfor de rammene skolen disponerer.

Det er med andre ord en vei å gå. Fra storsamfunnets side dreier det seg om evnen til å forstå, respektere og akseptere. Fra den samiske befolkningen selv gjelder det å bruke enda mer energi på å formidle kunnskap på en utadrettet og offensiv måte. Med et slikt utgangspunkt vil samisk kultur, språk og tradisjon kunne bli en berikelse i enda større grad enn hva tilfellet er i dag. Det krever først og fremst økt forståelse og respekt fra storsamfunnet. Og det er først og fremst storsamfunnet som må invitere inn og på en fordomsfri måte legge til rette for et fortsatt sterkt og livskraftig samefolk.

Gratulerer med dagen!

Bildeserie

Se bildene fra Elsa Laula-avdukingen der barnebarn møtte opp: - Dette er litt stort, jeg blir jo rørt

Les også

200 jublet da statuen av Elsa ble avduket

Les også

Jim (32) fra Mosjøen er stolt av sitt samiske opphav: – Vi fikk være med på mye

Kommentarer til denne saken