Norge har de siste femti årene opparbeidet seg en enorm oljerikdom. Men det norske oljeeventyret er i endring, samtidig som klima- og miljøhensyn krever at verdens olje- og gassforbruk reduseres. De neste årene må Norge bygge flere næringer for å sikre fremtiden for nye generasjoner, kompensere for bortfallet av oljeinntekter og skape et bærekraftig samfunn. Utviklingstrekkene og endringene Norge og verden står overfor, skaper først og fremst store muligheter i Nord-Norge.


Vi har nå en regjering som har et tydelig og definert mål om å snu befolkningsutviklingen i nord. Vårt aller største fortinn er dyktige fagarbeidere og tilgang på ren fornybar kraft.


Europa har tatt mål av seg om å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. For å få til det er EU-kommisjonen lansert The Green Deal. De er helt tydelig på at målet om klimanøytralitet kun kan nås gjennom å se på det grønne skiftet som en vekststrategi. Det skal vi lære av.


Hvis vi ser på det grønne skiftet som en vekststrategi for Nord-Norge gir det enorme muligheter. Men for å lykkes med det, er det flere grep som må tas. Og de må tas raskt.


For det første: Bærekraftsmålene og det grønne skiftet vil ikke nås med næringsnøytralitet. Nå har vi åtte års erfaring med en regjering som har tapt forsprang til industrietableringer i Europa, fordi de har valgt å forholde seg for passive. Batteriindustrien er et tydelig eksempel på akkurat dette. Den finske staten valgte å bruke 3 milliarder i statsbudsjettet i 2021 for å bygge om batteriverdikjeder i Finland. Det samme ser vi i land som Sverige og Tyskland. Men i Norge har den forrige regjeringen vært en passiv stat i møte med de nye næringene. Den nye regjeringen har vært helt tydelig på at vi skal inn i en tid med en aktiv stat i næringspolitikken. Det lover godt for utviklingen i nord.


For det andre. Det grønne skiftet, og dermed også mange av våre fremtidige mulighetsnæringer, hviler på tilgang til nok grønn kraft.


I Nord-Norge er vårt aller største konkurransefortrinn overskudd av ren fornybar kraft. Akkurat nå står vi i en situasjon med store utbyggingsplaner innen hydrogen, battericeller, grønt stål og ammoniakk. Fantastisk spennende planer som både vil kunne bidra til et grønt skifte som endrer befolkningsutviklingen, samtidig som det reduserer klimagassutslipp. Når disse prosjektene blir realisert vil overskuddskraften være oppbrukt. Da er løsningen å bygge ut mer kraft både på land og til havs i nord. Vi må sikre at vi har overskuddskraft også etter 2035. Jeg mener vi skal være helt tydelig på at overskuddskraften i Nord-Norge skal brukes til industribygging. Både nå - og i fremtiden.


Det er betryggende å høre at vi nå har en statsminister som er tydelig på akkurat dette. Sist uke uttalte han at: «Det grønne skiftet, industriutvikling og nordområdepolitikk hører uløselig sammen.» I den samme talen fulgte han opp med å påpeke at når det er «svake overføringsledninger mellom nord og sør, må kraften brukes opp her. Det gir fantastiske vilkår for grønn kraftkrevende industri, eller som de sier i Mo i Rana, det heter ikke kraftkrevende industri, det heter kraftforedlende industri.»


Vi har snakket lenge om potensialet i nord som følge av naturressursene og vi har snakket lenge om behovet for det grønne skiftet. Nå skjer det. Hvis vi gjør ting riktig, får vi en veldig positiv utvikling i Nord-Norge. Men det er mulig å gjøre feil. Det er nettopp derfor en mer aktiv stat nå vil arbeide sammen med industrien, fylkeskommunen og berørte kommuner for å realisere det grønne vekstfremmende skiftet i Nord-Norge.


Tomas Norvoll

Fylkesrådsleder i Nordland