Gå til sidens hovedinnhold

Enten vil vi velge en varig sikker lokalisering, eller vi velger oss bort fra et bærekraftig helgelandssykehus

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svar til SWECOs rapport: Tomteutredning for nytt sykehus i Sandnessjøen og omegn

Utviklingen i sykehusprosessen til nå, preges av følelsesmessige avisinnlegg med beskyldninger, intriger og karikering i debatt om plassering av sykehus i Sandnessjøen, eller i omegn. Det er uklart hva bakteppe for denne retorikk er.

Har den noen plass i debatten?

Hvordan skal den oppfattes?

I rapporten gis mye godord om Sandnessjøen for valg av sykehuslokalisering til Sandnessjøen, ved løfting av dialektikk og tekniske ordføringer for sykehuset til Karlsenmarka, f.eks.: «Overordnet kvalitativ vurdering for hvert kriterium og en gradering av måloppnåelse ved hjelp av indikatorene».

Hva står dette for?

Er disse «kvalitative vurderinger av kriterier» en sikring for riktig metodebruk og objektivitet?

Konfliktskapning for sykehuslokalisering har til nå, kommet ved dårlig bokføring og prosesser i utredningen. Sterke følelser og meninger; med «halv-kvedd» forståelse av konsekvenser ved mangeårig prosessarbeid fra – og for Rana, gjennomført ved syndikalismen av samhandlende personer, PR-byråer, ansettelsesbyråer, institusjoner, revisjonsfirmaer og SWECOs /» ledende europeisk konsulentselskap innenfor ingeniørrådgivning og arkitektur» oa.

Framlagt rapport fra SWECO, 19. april 2021 består i deler av arbeider fra sykehusprosessen siste 8 år, som har vært styrt fram av sykehusledelse og helseforetaket i Rana.

I sjekkliste med kriterier for tomter, følges opp en deling av kriteriene; i Myndighetskrav og føringer; og i Prosjekt- og sykehusfaglige krav.

Begge disse områder for kriterier behandles og avveies ulikt med den konsekvens det vil ha for utvalg. Dette skaper bevist forvirring og usikkerhet om årsak -/virkningssammenhenger.

Deler av avvik ved kriteriene gjenfinnes i tidligere arbeider av sykehusprosessen, fra:

Sykehusbygg HF: « Ide`fase Hegelandssykehuset 2025, utgitt 2016»;

WSP`s: «Helgelandssykehuset / Planprogram for ide`fasen, utgitt 2017»;

COWI `s: Rapport Helgelandssykehuset 2025 – Anbefalinger av utredningsalternativer, utgitt 2017.

Rapport fra ekstern Ressursgruppe (Rer), utgitt 2018 /2019: Helgelandssykehuset 2025.

I tillegg kommer bestilte og betalte rapporter av: Samfunnsanalyser, bærekraftsanalyser, risiko – og sårbarhetsanalyser (ROS); fra bl.a. Deloitte, TØI, Multiconsult,

Menon Economics; foruten avtale med rekrutteringsbyråer for å gi opsjon til mangeårige ansatte fra helseforetaket i Rana, for overføringer til ny sentrale stillinger i det nye helseforetak med kontorer og bosted i Sandnessjøen.

Hvilken habilitet har Merethe Myrvang ved overgang fra stilling som kommunikasjonsrådgiver for Helgelandssykehuset HF i Rana siden 2014; til ny sentral stilling som prosjektkoordinator for Nye Helgelandssykehuset?

Hvor sterk «ambassadør» er hun for sykehusledelse, helseforetak og næringslivsinteressene i Rana; for deres ønsker og meninger om plassering av det nye hovedsykehuset i Sandnessjøen og omegn?

Rekrutteringsbyråenes oppgaver for arbeidsgiveren/ helseforetaket, har vært å finne «DE RETTE» personene til stillinger, som passer inn – og verdsetter Rana`s organisasjon –, og næringslivets – kultur.

Samhandlende institusjoner og byråer, som har vært med i Rana`s styringsmodell og fellesskap de siste 10 år, er følgelig tro og tjenlig med syndikalismens konstitusjon.

Svakheten ved SWECOs rapport er mangler og konsekvenser som ulike lokaliseringer av hovedsykehus vil ha for Sandnessjøen. Hvor bør sykehuset bygges for å gi økonomisk tyngde og bærekraftig pasientvolum for et helgelandssykehus?

Rapporten unngår også å berøre utfall ved Rana`s egenartede historie for strukturbygging av sykehus på Helgeland over de siste 20 år.

En rapport om Rana-syndikalismens arbeid for sykehusstruktur, for stort akuttsykehus for Rana, samkjørt med avvikling av sykehusene i Mosjøen og Sandnessjøen.

Ved bygging av nytt sykehusbygg for Sandnessjøen og omegn, vil lokalisering være helt avgjørende for økonomisk bæreevne og nødvendig befolkningstyngde for et kompetanse-bærende hovedsykehus for Helgeland til Sandnessjøen og omegn.

Enten vil vi velge en varig sikker lokalisering, eller vi velger oss bort fra et bærekraftig helgelandssykehus.

Et bevisst valg, hvor ikke tilfeldigheter er avgjørende, dog resultatet kan samkjøres med termer fra fotball-språket; enten «stang inn» eller «stang ut».

Ved «stang ut», sitter vi igjen på Helgeland uten fagbærende sykehus for helgelendingene. Isteden 4 DMS (distrikts medisinske senter), med tilreisende spesialister fra Tromsø, Bodø og Trøndelag.

Oppbygging og installasjon av nytt sykehusbygg i Sandnessjøen, er ingen statisk funksjonell, klinisk, enhet.

Bygningsmassen vil bestå i flere 10-år.

Diagnose- og behandlings-platå vil ved nasjonal- og internasjonal paradigme-skiftning endres årlig.

Skiftningen vil påvirkes av IKT- og bruk av videoteknikk. Nye utviklinger og bruksområder for maskin lærings algoritmer. Nasjonal og internasjonal forskingstrender innen teknologi og medisin, vil påvirke nye diagnoserutiner og behandlingsrutiner.

Installasjoner og bemanning i sykehusene vil gjennomgå stadige, kontinuerlige skiftninger og kompetanseutvikling.

Sykehus med gode funksjoner og økonomi, vil kunne følge utviklingen, mens andre sykehus vil tape i utvikling og kompetanse; og svekkes i rekruttering av fagpersonell.

Hvor kommer dette fram i SWECOs rapport om rekruttering/arbeidsplasser?

Det vil være trist å se et nytt sykehusbygg på Karlsenmarka overføres til oljeindustrien eller andre oppkjøpere om noen ville vise interesse.

Ved feil lokalisering av hovedsykehus for Helgeland, vil vi se en gjentakelse av hendelsene av sykehusutviklingen de siste 20 år. Økonomien gir fordeler for et sentrumshospital i Rana, og være ødeleggende for kysthospital, for resterende 61 % av beboerne på Helgeland.

Et hovedsykehus på Tovåsen vil være sentrumshospital for 30.000 beboere som rekker sykehusbehandling inne 1/2 time; og totalt vil 8 – av 10 helgelendinger vil rekke sykehuset på Tovåsen inne 1 time.

I "Rapporten fra ekstern Ressursgruppe – 2018/ 2019" ble det slår fast at livsbærende sykehusstrukturen på Helgeland for 80.000 beboere, er:

Alternativ 2a, i vedtatte sykehusstruktur for Helgeland 2025.

I Sammendrag fra Rapporten, av Ressursgruppa:

I: Alternativt: Et Stort Akuttsykehus i RANA og DMS i Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund.

II: Alternativ; Et Stort Akuttsykehus til Sandnessjøen og DMS i Rana og Brønnøysund.

Dette har sikkert styrene i Helgelandssykehuset HF og Helse nord RHF fått med seg; men som helseminister Høie i sin vurdering, ikke har sett nødvendigheten av.

Når dette blir avgjørelsen, må lokaliseringen av stort akuttsykehus på Helgeland være der hvor helgelendingene får kortest reisetider for fagsterk behandling av medisinske- og kirurgiske spesialister. Ambulansetidene for beboerne på Helgeland for sykehusbehandling på Tovåsen, er kortere enn gjennomsnittlig reisetider for den norske befolkning til sine sykehus.

Lokalisering av et stort akuttsykehus på Tovåsen, gjør at 2 DMS er tilstrekkelig for beboerne på Helgeland; et i Rana og et i Brønnøysund.

DMS med akuttmedisinsk tjeneste, samhandlende med anestesivakt ved ortopedisk sykehus i Rana, og med anestesivakt ved luftambulansen i Brønnøysund.

Et stort akuttsykehus for Helgelands, på Tovåsen, vil gi riktig lokalisering for alle bosatt på Helgeland. Et pasientvolum av 80.000 beboere, vil gi en styrket økonomi, og potensial for god rekruttering av fagkompetanse for beboerne på Helgeland.

Samtidig vil sykehuset, oppfylle funksjonene som et kysthospital og et sentrumshospital for hele Helgeland; og gi kortest reisetid for de fleste bosatt på Helgeland Innland, Helgelandskysten, Øyriket av Helgeland og Sør-Helgeland.

Ved 2 små sykehus med tilnærmet lik medisinsk og kirurgisk tjeneste, vil vi over neste 20–40 år oppleve en reprise, gjentakelse av en trist sykehushistorie.

En «reprise» for Helgeland og for Sandnessjøen med ødeleggelse av kompetanse for fagbærende nasjonal og regional helseinstitusjon for Helgeland. Tap av medisinsk fagutdannelse og utdannelse av legespesialister (LIS-leger). Tap av pasientvolum, svekkelse for rekruttering av helsepersonell, for økonomi, og for nødvendig oppdatering av medisinsk utstyrspark og sykehusfunksjoner.

Et sammenhengende tap for fagmedisinsk kompetanse i alle ledd.

Er det dette beboerne på Helgeland velger ?

En sorti for sykehusene i Mosjøen og Sandnessjøen, som begynte ved innføring av Regionale Helseforetaksreformen i 2002, med tilraning av helseforetak og ledelse for Helgelandssykehuset HF til Rana. En påfølgende instruksjons-styring og ødeleggelse av sykehusene i Sandnessjøen og Mosjøen, parallelt med kompetansebyggende og styrket økonomi for et ressurssykehus i Rana.

Fylkesvedtaket fra 1997 om utvikling av hovedsykehus for Helgeland i Sandnessjøen, ble ikke omgjort, men heller ikke effektuert.

Harald Nyberg