Gå til sidens hovedinnhold

En slags fjellovvariant i Nordland der kommunene får tilnærmet all makt, vil svært lett føre til konflikter

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Høyres frieri til selvstyre

Leder i Høyres programkomite, Linda Hofstad Helleland, frir til distriktene og lokker med økt selvstyre når hun fremmer forslag til partiets landsmøte om kommunal forvaltning av statseid grunn. Hofstad Hellelands tanker er ikke nye, men de får ny aktualitet for et parti som sliter på meningsmålingene og som sårt trenger distriktenes oppslutning i et valgår.

Fjelloven har vært debattert i mange år og er i dag den forvaltningsformen som gjelder her til lands sør for Nordland, mens Finnmarksloven, som er en parallell til Fjelloven, gjelder i Finnmark. Statens eiendommer i Nordland og Troms forvaltes av Statskog. Like mange år som Fjelloven har vært debattert som forvaltningsform i Nordland, har kritikken mot Statskogs regime vart. Den kritikken retter seg først og fremst mot at verdiskapingene fra statens eiendommer ikke kommer lokalsamfunnene til gode, men havner rett i kassa til Statskog. I tillegg stilles det spørsmål rundt Statskogs viltforvaltning, noe blant annet konflikten om elgjakt og valdinndeling i Hattfjelldal er et godt eksempel på.

Vi føler oss ikke sikre på om Høyres programkomite har verdiskaping i distriktene eller behovet for sårt tiltrengte stemmer fra Utkant-Norge fremst i pannebrasken når forslaget nå fremmes for partiets landsmøte. Det er likevel interessant at denne saken nå kommer opp igjen etter at Samerettsutvalget tilbake til 2007 foreslo et forvaltningsmodell etter Fjellovens prinsipper. Hovedtrekkene i dette forslaget er at statseid utmark forvaltes kommunevis av utmarksstyrer der både lokale beiteinteresser og politikere er representert.

Vi er tilhengere av økt lokalt selvstyre og at verdiskaping skal skje der ressursene er. Når det i tillegg er slik at Statskog gjennom de senere årene har distansert seg fra distriktene, er det lett å skjønne at denne saken nå løftes inn i den politiske debatten. Nedlegging og avvikling av Statskogs kontorer er et eksempel på det. Viltforvaltning er et annet område der lokale interesser og lokal stemmer i mindre og mindre grad blir lyttet til. Det samme kan sies om skogforvaltning der sentrale og høykommersielle interesser står over det lokalsamfunnene kan høste om forvaltningen er lokalt forankret.

Men forslaget er likevel ikke uproblematisk. En slags fjellovvariant i Nordland der kommunene får tilnærmet all makt, vil svært lett føre til konflikter, ikke minst i regioner der både folk og utmarksinteresser lever side om side på tvers av kommunegrensene. I tillegg vil et slikt regime lett kunne sette særinteressene først enten det gjelder beiteinteresser eller annen bruk av utmarka. I tillegg stiller vi spørsmål ved om vilt i det hele kan forvaltes på en god måte kommunevis. Hverken ryper eller elg har som kjent postadresse, og en mer helhetlig regional forvaltning tror vi vil være fornuftig for å opprettholde levedyktige bestander, forvalte riktig jakt og til fornuftige priser.

Det er trolig flere spørsmål enn svar ved forslaget Høyres programkomite fremmer for landsmøtet. Vi tror likevel det blir vedtatt, og det har trolig også et nasjonalt politisk flertall. Men også i denne saken kan det lønne seg å bruke politisk kløkt. Det kan knapt sies å være tilfelle for alle Høyres kampsaker, ikke minst de som gjelder distriktene.

Kommentarer til denne saken