Bare spør gjengen som hver eneste dag – bortsett fra søndager – samles rundt stambordet på Kulturverkstedet. Oppmøtet er klokka ni. Presis. Et utall kopper kaffe går ned på høykant mens praten går i verdenspolitikk og kommunale prioriteringer.

– Vi er spent på hvordan kommunen skal spare inn 40 millioner kroner, sier Torbjørn Lund – og serverer fasiten selv: En barnehage og en skole må legges ned.

– Men er politikerne sitt ansvar bevisst? Er de tøff nok? undrer han. Vindmøller er også et aktuelt tema, og her er gjengen skjønt enige – Roar Kleivhaug møter i alle fall ingen motbør når han konkluderer med at utbyggingen er «kjempeflott».

– Vindmøllene blir på Elvdalsfjellet, ikke Øyfjellet, presiserer Lund.

– Og kommunen trenger pengene, fortsetter Frank Stuvland.

– 90 mann i arbeid nå og vei til Hundåla med tiden. Det blir bra, mener Stuvland.

– Og 15–20 arbeidsplasser på sikt. Det er jo en middels stor bedrift.

Hvem som tropper opp vites aldri, antallet varierer mellom seks-sju og 16–17. Historien skriver seg tilbake fra 1993 – men den gang var Sjøsiden fast plass.

– Det er et krav at vi skal være representert alle steder, til og med på Fylkestinget, skratter Stuvland.

– Er det plass til damer?

– Ja, det er det, sier Lund.

– Men det hører til sjeldenhetene, påpeker Frank. Prat om damer er det visstnok heller ikke.

– De er for gammel til sånt, de her karan, gliser Stuvland. Han forteller heller om helgas utfart til Korgfjellet.

– Fantastisk!

«Rica-gjengen» mener 20 grader kvalifiserer til kaffe utendørs og tar morrakaffen i det fri. Hva praten går i vil de ikke ut med, men sladder vil de ha seg frabedt.

– Det går i faktiske ting, sier Tron Børre Johansen. Akkurat nå er det politivold som står på agendaen.

– Korona er vi lei av, melder Terje Bjørnå. Klokka ti begynner laget å løse seg opp, og kafegjengen fordufter til andre gjøremål. De har møttes helt siden Rica Bonaparte la ned i 1997.

– Men da var det 12-kaffen, forteller Terje Kvalfors.

– Alt vi har her er hjemmelaget, som brød og kaker, og så har vi den beste kaffen i byen! reklamerer Silje Bårdsen og Håvard Valstad på Umami – som garanterer god stemning og topp servise. Også her samles folk i alle aldre, både fastboende og utenbysfolk.

– Turistene begynte å komme i begynnelsen av juni. Mest innenlands, det sier seg selv, sier Silje – som gjerne sender dem gjennom Sjøgata når kaffen er drukket og kaka spist.

Sjøgata er noe som frister Marie Simonsen (27) og Camilla Abrahamsen (27), vel å merke når frokosten er fortært. De er på vei fra Steigen til Moss, og må ha litt mat i magen før ferden går videre.

– Hva står på menyen?

– Horn er alltid godt. Men kaffen er viktigst for meg, smiler Camilla.

Kafefakta

De tidligste kaffehusene fungerte som samlingssted, hvor man blant annet diskuterte, spilte sjakk og hørte på musikk.

På 1800-tallet åpnet dørene til de første kafeen i Christiania.

Den første som drev kafe i Mosjøen var kaffe-Helena. Hun kjøpte seg en husmannsplass nede i Sjøgata og ble raskt populær.