Gå til sidens hovedinnhold

En byråkratstyrt likvidasjon

Artikkelen er over 1 år gammel

Nedleggelsen av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen er historien om en total og uakseptabel pulverisering av ansvar, skriver Sigurd og Tor-Helge Allern i et leserinnlegg.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(iSandnessjøen)

Leserinnlegget ble først trykt i Klassekampen 21. september 2019.

På hjemmesiden til Nord universitet kunne vi – i midten av september 2019 – stadig finne en innbydende liten reklamesnutt om et studiested på Helgeland: «Sandnessjøen er en liten by midt på Helgelandskysten. Byen ligger åpent og solfylt til langs den populære Kystriksveien i Nordland, innrammet av vakre og kjente fjell. Hit kan du komme bilveien, sjøveien eller med fly ... Lokalene for sykepleieutdanningen i Sandnessjøen ligger i byens handlegate ... Her finner du undervisningsrom, grupperom, datarom, kontor for faglig ansatte, samt mulighet for lån av bøker».

Som vi vet er denne teksten villedende. Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen ble – sammen med Campus Nesna – vedtatt nedlagt av styret ved Nord universitet på et møte i juni. I begge tilfeller var nedleggelsene tilrettelagt gjennom innskrenkninger som hadde pågått i flere år. Men situasjonen i Sandnessjøen var samtidig spesiell. Sykepleierutdanningen der var nemlig i praksis «utfaset» og avviklet allerede før vedtaket om nedlegging ble fattet av styret. De siste studentene på denne samlingsbaserte deltidsutdanningen – bachelor i sykepleie – ble tatt opp høsten 2015 og fikk sin eksamen våren 2019. Fra og med 2016 fikk ingen nye studenter lov til å søke opptak ved studiestedet. Som rektor Solheim Hansen tilfreds konstaterte handlet nedleggingen i Sandnessjøen om et studiested som fra høsten 2019 ville være uten studenter. Denne likvidasjonen skjedde imidlertid uten forutgående utredning eller konsekvensanalyse og ble før «nedleggingsmøtet» i juni 2019 ikke drøftet som en egen sak i styret.

For å forstå bakgrunnen for denne striden er det nødvendig å kjenne argumentene for at studiestedet i sin tid ble opprettet. I slutten av 90-årene var det, akkurat som i dag, konstatert mangel på sykepleiere i mange deler av Norge. I kystkommunene på Helgeland, og ved sykehuset i Sandnessjøen, ble dette problemet oppfattet som spesielt stort. 28. oktober 1998 sendte Nordlands fylkesordfører Oddny Bang (Ap) et brev til Høgskolen i Nesna og Helgeland Regionråd. Der het det: «Vi er avhengige av å få rekruttert flere sykepleiere enn det høgskolesystemet klarer å utdanne ved dagens ordning, og vi må finne nye veier slik at vi får beholde sykepleierne over tid. Jeg anmoder Høgskolen i Nesna om å tilrettelegge slik at ei desentralisert utdanning kan iverksettes så snart som mulig og at modellen fra Orkanger og Sør-Trøndelag ligger som mal».

Denne henvendelsen tok Høgskolen i Nesna alvorlig, og saken ble fulgt opp i forhold til politiske myndigheter. Forslaget var et nytt studiested for en desentralisert sykepleierutdanning i kommunikasjonssentret Sandnessjøen. Kommunene på Helgelandskysten sluttet entusiastisk opp om forslaget. Planene møtte imidlertid kraftig motbør fra ledelsen ved Høgskolen i Bodø, der det fantes en sykepleierutdanning (med en underavdeling i Mo i Rana). En ny deltidsutdanning i Sandnessjøen ble i Bodø oppfattet som utidig konkurranse både om studentene og om tilgangen på praksisplassene ved de tre sykehusene på Helgeland.

Etter datidens regler var etableringen av slik sykepleierutdanning avhengig av godkjenning fra kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet. Den godkjenningen kom raskt, blant annet takket være entusiastisk støtte fra Jon Lilletun (KrF), utdanningsminister i Bondeviks første regjering.

I november 2000 ble sykepleieutdanningen i Sandnessjøen formelt etablert, med sykehuset i Sandnessjøen som vertskap de første årene. Høgskolen i Nesna var i denne startfasen avhengig av faglig samarbeid med en høgskole som allerede hadde en godkjent sykepleierutdanning. Ettersom Høgskolen i Bodø lobbet aktivt mot det nye studiestedet var institusjonen selvsagt uaktuell som samarbeidspartner. Løsningen ble at Høgskolen i Narvik påtok seg en slik mentorrolle fram til at Høgskolen i Nesna fra 2005 fikk et selvstendig ansvar for sykepleierutdanningen (Lund, 2014). I de første årene var det opptak hvert annet år, fra 2005 ble det årlig. En særegen distriktspolitisk styrke ved utdanningstilbudet var at det ga muligheter til deltids sykepleierutdanning til kvinner og menn som i studietiden kunne fortsette å bo på ytre Helgeland. Det representerte en helt ny rekrutteringskanal.

I en rapport om den betydningen sykepleierutdanningen i Sandnessjøen har hatt for tilgangen på sykepleiere i distriktet, opplyser førsteamanuensis Jorun Hov at studiestedet fram til 2015 utdannet 156 sykepleiere. En spørreundersøkelse blant de tidligere sykepleierstudentene viser at de som hadde bostedskommune på Helgeland i svært høy grad også har blitt på Helgeland etter endt utdanning. De jobber først og fremst i kommunehelsetjenesten, men har også bidratt til rekrutteringen ved Helgelandssykehusets avdeling i Sandnessjøen. Tilfredsheten med utdanningen er stor (Hov, 2018). Legger vi til de studentene som ble uteksaminert i 2016–2019 har til sammen 226 studenter fullført sykepleierutdanningen ved studiestedet i Sandnessjøen. I tillegg til dette har om lag 100 tatt videreutdanning (Hov, 2019).

Da fusjonen mellom Universitetet i Nordland (som fram til 2011 het Høgskolen i Bodø) og Høgskolen i Nesna ble vedtatt av regjeringen i 2015 ble det både fra regjeringens side – og Universitetet i Nordland – lovet at dette også skulle gagne høyere utdanning på Helgeland. Fusjonsavtalen omfattet selvsagt ingen planlagt nedlegging av studiesteder. Fra høsten 2015 og ut året fantes det et felles styre for de to institusjonene med ansvar for planleggingen av studentopptak og undervisning i 2016. I løpet av 2015 ble det dessuten klart at også Høgskolen i Nord-Trøndelag ville bli inkludert i fusjonen, og at det nye navnet på institusjonen fra 1. januar 2016 ville bli Nord universitet.

Protokollene fra møtene i dette fellesstyret høsten 2015 viser at spørsmålet om en avvikling av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen verken ble utredet, foreslått eller debattert. At ledelsen for den daværende Profesjonshøgskolen ved Universitetet i Nordland planla en slik nedlegging er derimot åpenbart. Et slikt nedleggingsforslag, i strid med fusjonsavtalens løfte (pkt. 6) om «at aktiviteten ved etablerte campuser og studiesteder skal opprettholdes og videreutvikles», ville imidlertid vakt protester og debatt. Ledelsen ved Universitetet i Nordland valgte derfor en mer indirekte og fordekt framgangsmåte. I forslaget til «Endelig studieportefølje 2016/2017 for dagens Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna», som ble diskutert av fellesstyret 28. oktober 2015, heter det at er ønskelig å gjennomføre den samlingsbaserte deltidsutdanningen i sykepleie med ett felles opptak, «der studentene søker direkte på praksis i sørfylket (Helgeland, med samlinger eksempelvis Sandnessjøen og/eller Mo i Rana, midtfylket (Salten, med samlinger i Bodø), Lofoten/Vesterålen med samlinger i denne regionen».

Protokollen fra dette møtet viser at styret nøyer seg med å fastslå at det «vedtar den samlede studieporteføljen», samt at det er behov for «å vurdere ytterligere samordning av studietilbudet ved Profesjonshøgskolen og dagens Høgskolen i Nesna med henblikk på styrket faglig og økonomisk bærekraft». Etter dette går prosessen svært raskt. 3. desember 2015 beslutter rektor ved Universitetet i Nordland å annonsere én felles 4-årig nett- og samlingsbasert sykepleierutdanning med 100 plasser på Samordna opptak. Det heter her at «Samlingssteder avhenger av studenttall og studentbosted». Dette fellesopptaket erstatter ifølge rektor også Høgskolen i Nesnas plasser ved studiested Sandnessjøen.

I en bekymringsmelding som den tidligere ledelsen ved Høgskolen i Nesna (Forfang & al, 2016) sendte rektor ved Nord universitet 2. mai 2016 pekes det på at det i utlysningen for deltids sykepleierutdanning står at «Samlingsstedet kan være Stokmarknes, Bodø, Mo i Rana eller Sandnessjøen». Det er altså utydelig hvilket sted som er aktuelt for opptak. Forfang & al. viser også til at visedekan for sykepleie på et internt universitetsmøte har uttalt: «Når studiestedet Sandnessjøen etter hvert fases ut, må de ansatte undervise på Mo».

Summen av dette, oppsummeres det i bekymringsmeldingen, «gir inntrykk av at fakultetet ikke planlegger å videreføre aktiviteten i Sandnessjøen» (Forfang & al, 2016). Det var en presis observasjon. At 55 av 1. prioritetssøkerne dette året geografisk hadde nærmest tilknytning til studiested Sandnessjøen endret heller ikke holdningene i Bodø. Ingen nye sykepleiestudenter fikk fra og med 2016 studere i Sandnessjøen. Etter tidligere å ha tapt kampen mot opprettelsen av studiestedet, kunne Bodø-ledelsen nå skru klokka tilbake.

Styret ved Nord universitet aksepterte stilltiende denne utviklingen, men fortsatt uten å sette studiestedets framtid tydelig på dagsorden. Da styret høsten 2016 vedtok Nord universitets studieportefølje for 2017/2018 var tilbudet om sykepleierutdanning i Sandnessjøen ganske enkelt radert ut. Først gjennom styrevedtaket i slutten av juni 2019 ble likvidasjonen formelt vedtatt.

I løpet av 15 år klarte Høgskolen i Nesna å bygge opp en deltids-, samlingsbasert sykepleierutdanning som fra en beskjeden start ble en viktig rekrutteringskilde for sykepleiere i Helgelands-regionen, spesielt i kystdistriktene. Den faglige kvaliteten og profesjonaliseringen økte jevnt. Det tok imidlertid ledelsen ved Nord universitet bare noen måneder å sørge for studiestedet Sandnessjøen ble fratatt retten til nye studenter.

I et brev til styret ved Nord universitet 30. april 2019 bad statsråd Nybø om «at styret særlig vurderer hvordan behovene til helseforetakene kan dekkes, og ikke forskutterer konklusjoner i pågående lokaliseringsdiskusjoner». Verken rektor eller styret ved Nord universitet tok hensyn til denne anmodningen. I rektors rapport om studiestrukturen het det kort og godt at «Regionens tredje helseforetak (Helgelandssykehuset) har hovedsete og et forskingsmiljø i Mo i Rana. Det er naturlig at Nord universitet utvikler et fagmiljø i tilknytning til dette, som grunnlag for en bachelorutdanning i sykepleie» (s. 15). Den systematiske favoriseringen av Mo som studiested for all sykepleierutdanning på Helgeland har i flere år fungert som et lobbyinnspill i den pågående sykehusdebatten på Helgeland – og da som et argument for nedlegging av sykehuset i Sandnessjøen og satsing på ett, stort sykehus i Rana.

Et ankepunkt mot strukturreformens praktiske virkninger har vært at universitetsstyrene – takket være de mange fusjonene – har fått anledning til å drive regional utdanningspolitikk uten å ha noe politisk ansvar. Nedleggelsene i Nord er her bare et forvarsel om hva som kan komme ved andre fusjonerte universiteter og høgskoler. Likvidasjonen av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen viser i tillegg at ansvarspulveriseringen ikke stopper der. I sykepleier-saken er det rektor, dekan og Bodø-administrasjonen som har svingt taktstokken. Universitetets styre nøyde seg med i ettertid å legitimere en byråkratstyrt nedlegging.

Aksepterer Stortingets flertall en slik utvikling?

Om leserbrevet

Studienedlegging på Helgeland

Styret ved Nord universitet vedtak i juni å nedlegge Campus Nesna og sykepleieutdanningen i Sandnessjøen. Stortinget skal i høst, etter et representantforslag fra SV, ta stilling til disse vedtakene.

I denne teksten skriver forfatterne at avviklingen i Sandnessjøen begynte allerede i 2016 og at dette skjedde uten at konsekvensene for rekrutteringen av sykepleiere på Helgelands-kysten ble utredet, diskutert eller behandlet som egen sak av universitetets styre.

Kilder:

Forfang, Svein Erik og andre i den tidligere ledelsen ved Høgskolen i Nesna (2016)

Bekymring rundt implementering av forhold til fusjonsplattformen.

Hov, Jorun (2014) Kvar har det blitt av sjukepleiarane utdanna ved Høgskolen i Nesna?

Arbeidsnotat.

Hov, Jorun (2019) Sjukepleierutdanninga i Sandnessjøen, ei ubetydelig utdanning på Ytre Helgeland eller ei utdanning av stor betydning for distriktet? Helgelendingen, 29. mai.

Lund, Tone Anita (2014) Vår vei til bachelor i sykepleie – danning og utdanning av sykepleiere på Ytre Helgeland. Fredrikke. Organ for FOU-publikasjoner, Høgskolen i Nesna.

Kommentarer til denne saken