– Jeg har Mosjøen på veggen. En akvarell av Torgeir Schjølberg, sier Jan Gunnar Hoff, komponist, pianist, pianolyriker og professor fra Bodø, og ikke minst en mann som søkte til et pulserende jazzmiljø i byen under Øyfjellet på 1970-tallet, ei tid som slo an tonen for livets notelinjer. Verdensmusikeren har stadig kommet tilbake, og nå kommer han igjen, med bagasjen full av et bestillingsverk som foreløpig ingen har hørt. Eller? Det er nok mer riktig å si at denne musikken, hele tida og uten stopp, omgir oss nært med jevn flyt og voldsomme påfunn. Elva spiller uavbrutt, vi må bare gi ørene nok stillhet til å kunne høre, og nå har Jan Gunnar kommet oss til unnsetning ved å samle Vefsnas storhet i en god times festkonsert. Selve åpninga av festspillene. Koronaen maktet ikke å gjøre «Vaapstenjeanoe» til et avbestillingsverk. Jobben har landet. Jan Gunnar er lettet.
– Mye er avlyst i sommer, men heldigvis ikke Festspillene Helgeland. Å jobbe med noe konkret har vært fint i koronatida, og jeg ser veldig fram til urframføringa!
«Høres ut som vann!»
Arbeidstittelen var «The river», men da komponisten lyttet og lånte mer og mer av elvas musikk, kom pianolyrikeren inn med klanger i sterk poesi. Sørsamisk tittel var en ny tanke fra Trond Wika, distriktsmusikeren som skrev søknad om støtte. Leif Elsvatn bidro med urfolkets språkekspertise, så vi kan trygt trykke de 10 undertitlene: Aalkoe (begynnelse), Vaapsten-jeanoe (Vefsna storelv), Fealadidh (reisen), Njuvvie (elvas strøm), Bierkelidh (varsel), Vaedtsije (vandreren), Suerkie-Johkeh (det elvene møtes), Stååkedimmie (lek), Heajmesne (heimover), Vaapstenjeanoe (Vefsna). Jan Gunnar er forundret over at ingen før ham har knyttet elvas kropp og sjel til det samiske på musikalsk vis.
– Dette er ikke en jippo. Jeg føler at vi har gått glipp av noe. Samene har ord for mye som vi trenger hele setninger til på norsk. Samisk er vakkert og poetisk, sier Jan Gunnar og legger til:
– Ei venninne, som ikke visste bakgrunnen for musikken, fikk høre hovedtemaet. Hun sa: «Det høres ut som vann!» Det føltes fint. Jeg håper at publikum også vil kjenne på mektigheten og elvas bevegelse.
Viktig med ny musikk
Jan Gunnar spiller flygel. Han har med seg strykeorkester, to slagverkere og et kor, samt Sigurd Hole på bass, og Arve Henriksen på trompet og sang.
– Arve er en fantastisk artist. Han skaper en atmosfære som er «world music», sier Jan Gunnar, som har latt Vefsna bli en del av verden. Han har bilder av seg selv foran Laksforsen, blant annet fra en campingtur på 1960-tallet. Komponistens foreldre har sitt opphav i Rødøy.
– Jeg har spilt mye og fått mange venner i Mosjøen. Jeg er også veldig imponert av distriktsmusikerne, sier Jan Gunnar Hoff, som selv leder Bodø Jazz Open. Bestillinga i fjor høst var av flere grunner en stor ære.
– Jeg er helt enig i at festspill bør ha bestillingsverk og oppsetninger der både lokale og eksterne utøvere medvirker i kreative prosesser. Festspillene Helgeland gjør en utmerket jobb!