I dag (15. august) forventes saksframlegget som konkretiserer prosjektorganisasjonens plan for Nye Helgelandssykehuset å bli lagt fram. Dette er et saksframlegg som vil sette premissene for framtidens spesialisthelsetjenester på Helgeland i uoverskuelig framtid. Befolkningen i en hel regions tilgang og struktur på livsviktige tjenester skal beskrives på noen få sider styrepapir. Hvordan sykehusadministrasjonen nå forvalter sin utredningsmakt, vil ha enorme konsekvenser for den samlede befolkningen på Helgeland. Det vil innvirke på næringslivet og utviklingen i lokalsamfunnene generelt.

Som ordførere i elleve av de 17 opptakskommunene til Helgelandssykehuset, folkets valgte politiske stemmer fra majoriteten av befolkningen på Helgeland, har vi derfor en forventning til at saksframlegget tar inn over seg det store ansvaret prosjektadministrasjonen har for å skape gode, robuste og framtidsrettede helsetjenester for alle helgelendinger, og som også speiler de politiske vedtakene som er gjort til nå i denne saken over mange år.

Nybygg av hovedsykehuset

Daværende helseminister Bent Høie bestemte at Helgeland skulle ha ett Helgelandssykehus fordelt over to lokalisasjoner, med enheten i Sandnessjøen og omegn som hovedsykehus. Dette vedtaket gjelder fortsatt. Begrepet hovedsykehus er ikke omtalt i nasjonal sykehusplan, men er senere fra høyeste politiske hold beskrevet som enheten i foretaket med størst faglig tyngde og bredde, i tillegg til tilstedeværelse av ledelse og hovedkontor. Det framkommer i vedtaket fra januar 2020 at sykehusenheten i Rana skal utvikles innenfor bygningsmassen slik den var i januar 2020.

Det er viktig for oss å påpeke viktigheten av at det blir vedtatt at hovedsykehuset på Helgeland skal være et moderne, framtidsrettet nybygg. Å bli avspist med en mangeårig renovering av gamle, delvis verneverdige bygningsmasser ved den gamle sykehusenheten i Sandnessjøen, mener vi er helt ødeleggende dersom Høies vedtak skal gjennomføres etter intensjonen. Det sier seg selv at moderne logistikk, teknologi og pasientforløp ikke kan ivaretas i slike utdaterte bygningsmasser. Det vil også være uholdbart å skulle behandle pasienter samtidig som et allerede lite sykehus skal totalrenoveres i årevis. Fremtidens sykehus må ta høyde for smittevern og kommende pandemier på en helt annen måte enn tidligere.

Ambulanser og helikopter

I 2008 mistet man akuttkirurgisk beredskap i Mosjøen. Nedleggingen hadde konsekvenser for innbyggerne, og man satte i etterkant inn avbøtende tiltak. Denne historien kan ikke gjenta seg. Det er en klar forventning om at Helgelandssykehuset (HSYK) utreder de akuttmedisinske forløpene og setter inn tiltak som sikrer pasientsikkerheten for befolkningen i våre kommuner. I Vefsn, Grane og Hattfjelldal er det per i dag lansert en løsning med to ekstra ambulanser. Vi vet at flere pasientforløp er tidskritiske, slik som hjerneslag. Her teller minuttene. Det er et krav at HSYK opprettholder CT i Mosjøen for å sikre pasientsikkerheten. Det foreligger ingen egen utredning som tilsier at to ambulanser skal sikre pasientsikkerheten. For befolkningen oppfattes dette som provoserende.

Fra regjeringen i mai 2022 heter det: «Regjeringa foreslår no å auke bevillingane til prosjektet for landingsplassar for dei nye redningshelikoptera slik at plattformene ved sjukehusa i Namsos og Hammerfest kan bli tatt i bruk. Dei nye redningshelikoptera vil gi meir tryggleik for folk på sjøen, langs kysten og i avsidesliggande område over heile landet. Helikoptera vil ha høgare fart og vesentleg betre rekkevidde enn Sea King helikoptera vi bruker i dag». Her understreker regjeringa viktigheten av å tilrettelegge for de nye redningshelikoptrene.

Et enstemmig Fylkesting i Nordland har stilt krav til at et nytt hovedsykehus på Helgeland om å ha tilgang til landingsplass for redningshelikopter. Fylkestinget mener altså enstemmig at et nytt hovedsykehus på Helgeland må tilrettelegges slik at SAR Queen kan lande uten problemer ved selve sykehuset. Ordførerne stiller seg derfor bak kravet fra Nordland Fylkesting om at hovedsykehuset må ha tilgang til landingsplass for SAR Queen helikoptrene i umiddelbar nærhet. Vi mener at et moderne Norge ikke kan være bekjent av å ha en strekning mellom Bodø og Namsos, en strekning på 550 km, der redningshelikopteret ikke kan lande nært det etablerte hovedsykehuset.

Psykisk helse på Helgeland

Utviklingen innen fagområdene rus og psykisk helse har pågått på Helgeland litt i kulissene av den store prosessen med Nye Helgelandssykehuset. Diskusjonen om psykiatrienhetens tilknytning til hovedsykehuset er etter vår kjennskap fraværende. Det er svært beklagelig, for vi mener at fagfeltet rus- og psykisk helse må ses i sammenheng med det samlede helsetilbudet til innbyggerne.

Over 16.000 innbyggere fra Vefsn, Grane og Hattfjelldal har i dag et bredt somatisk tilbud og et svært godt tilbud innen psykisk helse- og rus i Mosjøen. Til nå har ikke HSYK vist noen vilje for å sikre tryggheten for denne delen av Helgelands befolkning eller gitt signaler om at de vil investere i fagmiljøene i Mosjøen innen psykisk helse- og rus.

Siste eksempel er faglig strategisk utviklingsplan som setter faglig retning for de neste 15 årene i HSYK. Planen var ikke på offisiell høring til kommunene. Den beskriver detaljert hva som skal være av tilbud ved alle lokasjonene. Dette gjør prosessen rundt utredning av hva som skal være igjen av tjenester i Mosjøen svært krevende, da svarene ser ut til å være gitt på forhånd.

For kommunene er framtiden for den psykiatriske spesialisthelsetjenesten på Helgeland enormt viktig. Den psykiske helsen i befolkningen er i forverring, og ikke minst viser undersøkelser at utviklingen av den psykiske helsen til barn og unge er særlig bekymringsfull. Helgeland har over tid slitt med å rekruttere spesialister til rus -og psykiatrispesialitetene, både for voksne og barn. I Mosjøen har det derimot vært et sterkt fagmiljø innen disse sårbare spesialitetene. Vi ordførerne mener at spesialisthelsetjenestetilbudet i Mosjøen må bevares og styrkes, for å få et tilgjengelig og robust fagmiljø også innen dette fagområdet for hele befolkningen på Helgeland.

Manglende økonomisk styring

Helgelandssykehuset var de siste årene før pandemien et foretak med god kontroll på økonomien, og var drevet med overskudd. Under pandemien har det blitt gjennomført store interne omstillingsprosesser preget av rot og uro, samt ansettelser av stadig nye og kostbare ledere. Dette, sammen med store kostnader til innleie av personell, har gjort at resultatet har stupt, og foretaket styrer inneværende år mot et resultat på 85 millioner i underskudd.

Vi ordførere mistenker dessverre at framtidens spesialisthelsetilbud nå må lide under administrasjonens manglende økonomiske styring. Er det virkelig sånn at strukturen i spesialisthelsetjenesten for en hel region i uoverskuelig framtid skal baseres på en analyse som utføres etter to år med unntakstilstand og pandemi, hvor økonomien i tillegg er rasert? Vi er også bekymret for at prosjektadministrasjonen ikke tar på alvor at hovedsykehuset har høyeste prioritet i gjeldende sykehusmandat.

Dessverre mistenker vi at motstanderne av vedtaket, som ønsker et reelt hovedsykehus nord for Korgfjellet, vil gjøre det de makter for å vri beslutningen om hovedsykehuset over til et renoveringsprosjekt av det gamle sykehuset i Sandnessjøen. Dette synspunktet vil fremmes med en argumentasjon om manglende bærekraft i foretaket. Pengene foretaket trenger for å finansiere et nybygd hovedsykehus på Helgeland er først og fremst et spørsmål om en engangs budsjettbevilgning fra Stortinget.

Et nybygd hovedsykehus burde være både en selvfølge og en forutsetning for en god, rekrutterende og framtidsrettet utvikling av spesialisthelsetjenesten på Helgeland. Et stort og robust fagmiljø på hovedsykehuset er nødvendig for å levere livsviktige tjenester for våre innbyggere. Dette forventer vi også understrekes i det kommende saksframlegget.

En skinnprosess

Prosessen med Nye Helgelandssykehuset har vært lang, krevende og kronglete. Dessverre kan vi ikke si at vi kommunene har blitt godt ivaretatt i denne prosessen. Dialogen har vært i beste fall mangelfull, tidvis helt fraværende, preget av uformelle møter og store høringer med lite substans. Inntrykket er at prosessen har vært forutbestemt fra administrasjonens side helt fra start, den bærer preg av en skinnprosess, der kun en håndfull personer har full oversikt.

Dagens saksframlegg er derfor uhyre viktig i forhold til å skape forutsigbarhet og ro rundt at det gjeldende vedtaket skal gjennomføres. Styret i HSYK og Helse Nord har vedtatt en forsert prosess, men det er ikke gitt fullmakter som tillater snarveier og unnlater å involvere ansatte og kommunene. Vi som kommuner har opplevd lite annet enn mangelfull informasjon og involvering den siste tiden. Det vi imidlertid registrerer er en stadig større avstand til Høies opprinnelige vedtak i det som presenteres fra prosjektadministrasjonen.

Vi som ordførere innser at vår påvirkningskraft i statlige prosesser er begrenset. Imidlertid er Nye Helgelandssykehuset utvilsomt en av de viktigste politiske sakene vi vil arbeide med i vår politiske periode. Det er derfor vi ikke kan la denne prosessen skli ut uten å tilkjennegi våre forventninger til en åpen og transparent prosess.

Ordførerne i følgende elleve kommuner

står bak dette innlegget:

Peter Talseth (Sp), Alstahaug

Berit Hundåla (Sp), Vefsn

Eilif Trælnes (Sp), Brønnøy

Nils Jenssen (Sp), Dønna

Ellen Schjølberg (Sp), Grane

Harald Lie (Sp), Hattfjelldal

Ivan Haugland (Ap), Leirfjord

Elbjørg Larsen (Ap), Herøy

Hans Gunnar Holand (Sp), Sømna

Torhild Haugann (Sp), Vevelstad

André Møller (Ap), Vega

(Kronikken er noe forkortet. Red. anm.)