Det er vår - tida for glede og nye spirer, forelskelse og kjærlighet i mange former. Kjærlighet til hverandre, naturen og lokalsamfunnet. Vi har hatt 17.mai med feiring av demokrati og fedreland, Bysprinten i sol og glede og snart skal vi feire at sjerpatrappa er ferdigstilt.

Men en gruppe blant oss har lite energi til å delta i feiringa. Pårørende til hjelpetrengende eldre har en slitsom hverdag. Ofte går det ut over både jobben, barna og ekteskapet. Dette er et problem som truer samfunnet vårt. Vi kaller på politikerne til å ta tak. Alle vil hjelpe, men la det ikke bli en for stor byrde.

Egen bolig

Vi oppfordres stadig til å ta vare på egen helse; svært mange eldre trimmer daglig og spiser sunt. Men når det blir spørsmål om bolig stiller vi svært ulikt. Ikke alle har midler til verken å bygge om eller skaffe seg ny bolig når behovet melder seg. Her må politikerne komme på banen og hjelpe til der det trengs.

Ressurs

Det er trist at vi i 2023 har blitt foret med tanken om «eldrebølgen» i en årrekke og dermed langt på vei oppfatter eldre som en byrde. Dette må vi snu! Vi må lære oss å se på eldre som en ressurs i samfunnet. Svært mange pensjonister tar krafttak i frivilligheten. Vi bidrar positivt med barnepass og mange står i jobb så lenge de kan. De fleste har rik erfaring fra yrkeslivet som kan komme godt med på mange felt.

Varslere

Vi vet at den som har skoen på kjenner hvor det gjør vondt.

Sykepleiere og helsefagarbeidere som jobber i eldreomsorgen ser hver dag hvordan forholdene er.

Nytter det for disse å varsleom det de ser, eller er de engstelige for represalier?

Er dette en kommune som lytter til sine ansatte?

Nytter det å si ifra når renholdet blir for dårlig, eller når eldre uten pårørende lever under uverdige forhold? Tar noen tak og takker for at noen varsler? Vi liker å tro at ja, vi har ledere som setter pris på slike ansatte, men vi er usikre.

Så, hvem bestemmer egentlig? Har vi kanskje for mange ledere i sektoren som legger beslag på en stor del av pengesekken?

Fastlegen – navet i helsevesenet

Dersom vi skal føle oss trygge må vi ha en fastlege å henvende oss til når problemene melder seg. Mange har mistet denne tryggheten i dag, det kan vi ikke leve med som lokalsamfunn.

Vi ber politikerne i Vefsn om å lytte til fastlegene våre slik at vi kan beholde dem.

Målet må være å gjøre det attraktivt å være fastlege hos oss. De må kunne ha et privatliv med barn og familie uten å slite seg ut. Skal de ha energi til å hjelpe oss som pasienter trenger de tilrettelegging.

Kjære politikere i Vefsn, det er snakk om hva slags lokalsamfunn vi vil ha.

Det er lokalvalg til høsten og vi er en stor velgergruppe.

Mosjøen Sanitet