«Dette er en grotesk forskjellsbehandling innen norsk forvaltning»

Av
DEL

LeserbrevÅpent brev til «Det Kongelige Olje og Energidepartement»
v/ ekspedisjonssjef P.H. Høisveen og Avdelingsdirektør Trond Ulven Ingvaldsen.

Da april kom i år, var det duket for en konfrontasjon i fjella vest for Mosjøen. Mellom Øyfjellet Wind AS som bygger adkomstveien til det planlagte Øyfjellet Vindkraftverk, og reinbeitedistrikt Jillen Njaarke med sine vel to tusen dyr på vårflytting. Anleggsarbeidet stengte flyttleien, og ville forsinke ankomsten til kalvingslandet for den store flokken.

Da ga NVE klar beskjed; anleggsarbeidet måtte stanse fra 10. april til 10. mai, med mulighet til forlengelse hvis ikke flokken var vel forbi innen da. Dette fikk advokatfirma Haavind v/ Johan Fredrik Remmen til å reagere umiddelbart, ved å sende inn en klage den 9. april på NVE sitt vedtak, direkte til OED.

Noe som er utenom vanlige regler, men det hjalp. Allerede den 16. april, (inkludert påskeuken !) opphevet OED vedtaket fra NVE og anleggsarbeidet startet opp samme ettermiddag.

Naturvernforbundets klage til NVE på godkjenningen av MTA-planen for anlegget den 19. desember 2019, ligger på fjerde måneden og godgjør seg hos NVE sammen med reinbeitedistriktets og Fylkesmannens klager. Dette er en grotesk forskjellsbehandling innen norsk forvaltning. Forklaringen ligger antakelig i OED sin begrunnelse for å gi Øyfjellet Wind AS denne tillatelsen, undertegnet av Høisveen og Ulven Ingvaldsen:

«Departementet finner at kostnadene ved anleggsstans i denne saken er så betydelige at det er i samfunnets interesse å begrense disse til det strengt nødvendige forutsatt at hensynet til reindriften ivaretas på forsvarlig vis».

OED kan umulig være ukjent med at Øyfjellet Wind er heleid av Raven Project II Sarl i skatteparadiset Luxemburg. Et selskap som er eid av Aquila Capital i Hamburg, som også har overtatt konsesjonen for vindkraftverket. Dette er et privat investeringsselskap, som har kjøpt opp både «Norsk Grønnkraft AS» og «Småkraft AS» pluss Midtfjellet Vindkraftverk, og er langt fra noen samfunnsaktør.

Snarere tvert imot. Jeg spør derfor OED v/ Høisveen og Ingvaldsen om de synes det er i orden at norske tjenestemenn tar større hensyn til tyske private investorer sine avkastninger, enn norsk lov og samenes rettigheter? Og kan de være så vennlige å begrunne det pr. e-post? Begrepet «hensynet til reindriften ivaretas» har også fått en merkverdig variant i fjellet der reinflokken befinner seg. En mengde skuterspor vitner om vanlig tullkjøring, reinflokken overvåkes med en plagsom og skremmende drone for reinen, og anleggslederen måtte jages ned fra fjellet siden han forstyrret flyttingen med sin snøskuter.

Vefsn kommune søkte i fjor for tredje gang om at planområdet på 55 kvadratkilometer kunne få status som Statlig arealplan, og fikk godkjennelse fra OED. Både kommunen og OED sitter nå med et stort ansvar – uten at det ser ut til å bekymre noen av dem det minste. Grunnlovens § 108 brytes, Reindriftslovens § 22, ILO-konvensjonen og FN sin konvensjon om urfolks rettigheter. Begge undertegnet og ratifisert av Norge.

Jeg kan også minne om pressemeldingen fra Regjeringa.no fra oktober 2017:

– For mange er dei samiske språka den viktigste kulturberaren for det samiske folket. Samtidig er dei samiske språka små og sårbare, spesielt sørsamisk og lulesamisk. Storsamfunnet må bidra til at desse blir tatt vare på.

Den sørsamiske reindrifta er selve bærebjelken for det sørsamiske språket. En rekke ord og beskrivelser lar seg enten ikke oversette til norsk, eller krever flere setninger med forklaring. Dermed blir reindrifta sitt arbeidsspråk avgjørende viktig for at det sørsamiske språket opprettholdes og kulturen holdes levende.

Hva har de to herrer fra OED sitt embetsverk å si til dette?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags