«Det virker åpenlyst at dette er et arealvern for å oppnå nasjonale måltall»

Av
DEL

Mer Skogvern er umusikalsk

LeserbrevDe fleste av oss lokalpolitikere, synes det er på sin plass, og riktig å underlegge noen arealer med gammelskog vern. Men det vi har opplevd, og ser nå er et politisk vern. Et vern ikke ut i fra naturfaglige hensyn, ei heller ivaretas det grønne skifte hvor skogen må ha en sentral plass. Dette er umusikalsk og dårlig miljø og næringspolitikk.

Formålet med verneplanene er at vern av skogarealer eid av Statskog SF skal bidra til å øke andelen med skog vernet etter naturvernloven i Norge, og slik sikre et representativt utvalg av de typiske og sjeldne/trua elementene i norsk skogsnatur for ettertiden.

Nå vet vi at Grane Kommune er på 2017 km2, og av det eier Statskog 75% - 1512 km2, mens Hattfjelldal kommune er på 2682 km2, og av det eier Statskog 90% 2414 km2.

Det betyr at hvordan statskogene drives og forvaltes har en avgjørende betydning for den tre bearbeidende industrien hos oss, herunder jakt, fiske og friluftsliv. Det som burde vært et fortrinn i forvaltning og drift vil reduseres når større deler av arealet blir underlagt vern. Skogbruket er avgjørende for hjørnesteinsbedriften Arbor i Hattfjelldal sin eksistens.

Da sagbruket i Mosjøen ble lagt ned førte dette til lavere pris for levering av tømmer på grunn av frakt med videre. Det førte også til at Arbor mistet lokalt flisvirke fra sagbruket i Mosjøen. Men ikke minst en bærekraftig næring mistet arbeidsplasser og kompetanse.

De voksende skogressursene på Helgeland har et stort verdiskapningspotensiale. Det er skogbruket som enkelt bør bli den viktigste faktor i det grønne skiftet. En næring som har et så langt perspektiv fra planting til høsting har behov for samfunnets aktive støtte og bidrag. Her må det til en helt annet bevissthet fra politisk nivå i samhandling med næringen og forvaltning. Skog som vokser binder co2, og barskog som gran er meget effektiv slik sett. Trevare er den eneste byggevaren som binder co2 når den produseres.

Når skog blir vernet vil skogeier få en erstatning. Her er det samme regelverk for private som for staten. Men når man verner på statens grunn vil den økonomiske kompensasjon gå tilbake til eier staten. Det betyr at vi her på Helgeland mister muligheten for næringsutvikling med skogen som ressurs, og ser ikke noe til noen form for kompensasjon.

Grane er den kommunen hvor det skal utredes flest områder på statens grunn.

I dette er det plantefelt og hogstflater, samt at det meste er tidligere uthogd i flere runder.

Det virker åpenlyst at dette er et arealvern for å oppnå nasjonale måltall, og ikke ivaretakelse av verneverdig sårbar natur. For å billedlig gjøre dette refererer jeg forslaget som nå ligger foreslått for vern i Grane: Auster-Vefsna, Danielåsen, Holmvassdalen, her foreslås å utvide eksisterende verneområder. Jerpåsen- litle Fiplingdalselva, Spelremsvatnet, Svartvasselva, Vassåsen, Litlfjellet, Breiskaret- Båtskaret, Stavassdalen- Dempa, dette er nye områder i Grane som foreslås vernet.

Den nye politiske ledelse i Grane er så langt stille om saken, ingen saker er forelagt NNF eller kommunestyret hvorfor?

Det er stort flertall i Stortinget for å stanse dette hvis ikke politisk spill fra småpartier ødelegger. Jeg håper at også såkalte miljøpartier ser at her er de i ferd med å gjøre en miljømessig og samfunnsmessig tabbe. Arbeiderpartiet som har en av sine styrker i å se helheten, både ivareta naturverdier, men også samfunnsverdier og arbeidsplasser. Skognæringen burde være bæreplanken for miljø, verdiskapning og arbeidsplasser.

Er Grane og Hattfjelldal så små i folketall, samt langt unna den politiske makt i Oslo at vi ofres for miljøaktivisters forgodtbefinnende i skogvernsaken?

Bjørn Ivar Lamo

Leder Grane Arbeiderparti.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags