HR-tankegangen i offentlig sektor er til tider svært problematisk. Vi skal forklare hvorfor.

Før i tida var det ei personalavdeling som ble ledet av en personalsjef/-leder. Nå har vi fått inn et nytt begrep som brer stadig mer om seg: HR som står for «human resources». Er det bare personalledelsen som har bytta navn, eller har dette større betydning for de ansatte?

Hele poenget med personalavdelinga var at den skulle sørge for at de ansatte opplevde en arbeidsdag preget av mestring og jobbvelferd. Den skulle være et bindeledd mellom de ansatte/fagforeningene og arbeidsgiver. Personalavdelinga var opptatt av forhandlinger mellom partene, håndtering av ansattes klager, samt korrekt bruk av gjeldende lover og regler i arbeidslivet. Alt var ikke rosenrødt under personalavdelinga, men når man forstår filosofien bak overgang til HR-avdeling, skjønner man at dette ikke ble gjort for at hverdagen skulle bli enklere for alle parter.

HR-styring er nemlig en helt annen tenkemåte. HR er ikke lenger en buffer mellom ansatte og ledelsen. HR er en del av ledelsen. Ifølge Store norske leksikon omfatter HR «det de ansatte i en virksomhet utgjør av ressurser i form av arbeidskraft, kompetanse og innsats.» I HR-tankegangen ser man på de ansatte som en del av «markedet» og man er opptatt av styring av «selskapet». Legg merke til begrepene. Definisjonen av HR kan passe for et firma som har som mål å skape mest mulig profitt, men vår mening er at den ikke passer inn i det offentlige! Det offentlige skal ikke tjene penger, men forvalte de pengene som blant annet skattebetalerne – vi! – betaler til felleskassen. Det vil for eksempel si at vi som arbeider i skolen, er med og betaler for skolens drift. Selvfølgelig vil vi være med å bestemme hvordan pengene og tidsressursene brukes.

Etter hvert som HR-tankegangen brer seg, blir det mindre mulighet for oss vanlige arbeidere å påvirke. Vi ser det allerede nå. Det henvises til arbeidsgivers styringsrett, kanskje i den tro at det skal gjøre oss arbeidstakere mer medgjørlige. Men vi som er tillitsvalgte i Skolenes landsforbund, vet at arbeidsgivers styringsrett er begrenset av et utall paragrafer. Likevel er det slik at både i fylkeskommunen og i flere av fylkets kommuner, nekter arbeidsgiver å drøfte eller diskutere med arbeidstakersiden saker som vil ha innvirkning på den enkeltes arbeidsdag. Dette er et klart brudd med både arbeidsmiljøloven og hovedavtalen. Arbeidsgiver vil heller ikke skrive under uenighetsprotokoll med arbeidstakersiden.

Trepartssamarbeidet har vist seg å gi gode resultater gjennom flere tiår nå. Det er alle parter enige om. Gjennom dette samarbeidet ble den norske velferdsstaten bygd. Skolenes landsforbund Nordland er redd for at HR-tankegangen i offentlig sektor kan sette et punktum for ei videre positiv utvikling.

Uttalelse vedtatt av representantskapet i Skolenes landsforbund Nordland, 11. mai 2022