«Det er umulig å vedta seg bort fra et helt grunnleggende organisatorisk problem som handler om en dyp tillitskrise»

Av
DEL

Norges beste lokalsykehus

LederLedelsen i Helgelandssykehuset står overfor en gigantisk oppgave når de nå skal gå i gang med et omfattende organisasjonsutviklingsarbeid. Silotenkingen skal bort. Det er selve forutsetningen for å bygge ett Helgelandssykehus. Det som i følge administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir skal bli Norges beste.

I følge direktøren er det store organisasjonsutviklingsprosjektet helt grunnleggende for at Helgelandssykehuset skal levere kvalitet og tjenester til beste for befolkningen. Dette arbeidet er også langt viktigere enn tomtevalg og bygninger. Det tror vi hun har helt rett i. Samtidig tar vi med oss det faktum at organisasjonen neppe har vært mer preget av splittelse, frustrasjon og fortvilelse enn hva tilfellet er nå.

Årsaken til det er blant annet varslersakene og den helt unødvendige stenginga av kreftkirurgien. Styremøtet sist tirsdag bar preg av framtidstro og optimisme, og det ble gjentatt flere ganger hvor viktig det er å lytte og å involvere. Enten det gjelder ansatte, brukere eller kommunene. Det er på alle måter bra. Samtidig ble det satt et foreløpig punktum for de såkalte varslersakene, og der flere av dem må tåle sviende kritikk i måten de har opptrådt på.

Det er umulig å vedta seg bort fra et helt grunnleggende organisatorisk problem som handler om en dyp tillitskrise mellom de ulike sykehusmiljøene og mellom deler av sykehusmiljøene og ledelsen i Helgelandssykehuset. Vi er helt enig i at dette er det mest alvorlige problemet Helgelandssykehuset sliter med i dag, og at det er absolutt nødvendig å gjøre noe med dette raskt.

Men en ting er hva man sier, noe helt annet er hva man gjør. I altfor mange år har splittelsen fått lov å prege utviklingen i helseforetaket. Årsaken til det har vært en svak ledelse som ikke har hatt blikk for helheten. Man har preferert oppbygging en plass til fordel for en annen. Oppbygging og utvidelse av operasjonsstuene på avdelingen i Mo i Rana er ett eksempel på det. Flytting av ortopeditilbudet som var i Mosjøen til en samlet enhet på Mo, et annet. Kreftkirurgisaken i Sandenssjøen føyer seg fint inn i dette mønsteret.

Det er bare noen eksempler på at en ting er hva man sier, og noe helt annet hva man gjør. For det er faktisk det man gjør som blir beviset på at man mener det man sier. Gjennom år har det vært forfektet fra ledelsen at de tre sykehusene på Helgeland er likeverdige enheter som skal driftes med ulike funksjoner, til beste for befolkningen på Helgeland. Men resultatet er et helt annet. Med ledelsen på Mo i Rana er sykehuset der sakte men sikkert bygd opp og tildelt nye funksjoner.

Det er slike utfordringer direktør Hulda Gunnlaugsdottir nå skal bryne seg på når hun skal rigge et organisasjonsutviklingsprosjekt som skal fjerne silotenkingen og bygge ett Helgelandssykehus. Vi skjønner godt at hun beregner mer enn fem år på jobben. Det er en gigantisk oppgave på Helgelands største arbeidsplass. Vi håper hun lykkes, og gjentar gjerne vår anbefaling om å starte med toppledelsen i sykehuset.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags