Kjære russ

Jeg håper dere har hatt en fantastisk russefeiring. Russetiden er en tid fylt med forventninger, festligheter og minner som varer livet ut. Feiringen blir ofte beskrevet som en tid preget av fellesskap og glede. Vi blir fortalt historier om uforglemmelige øyeblikk og vennskap som blir dannet på tvers av klasser og vennekretser. Men la oss være ærlige og si det som det er, det er ikke alltid slik det blir.

Mennesker har en tendens til å samles i grupper. Vi har familier, venner, naboer, og til og med arbeidskolleger som vi føler oss knyttet til. Men av og til går vi ett skritt videre, hvor vi danner subkulturer og mer spesifikke grupper basert på felles interesser og verdier. Vi kan være med i alt fra idrettslag til politiske bevegelser eller religiøse organisasjoner. Og en av de mest oppmerksomhetssøkende subkulturene hertil lands er russefeiringen.

For mange unge er dette et av høydepunktene i livet, en feiring som symboliserer slutten på 13 eller 12 års skolegang. Men her kommer haken: Du må være en del av de mest eksklusive gruppene for å få virkelig være med på moroa.

Det kan sammenlignes med det å prøve å bli med i en hemmelig klubb der medlemskapet krever en blanding av flaks, popularitet og sosial status, eller ha de riktige bekjentskapene. Dessverre kan det virke som en vanskelig, eller kanskje til og med en umulig oppgave for mange.

Valget av de gruppene vi tilhører kan ha en betydelig innvirkning på våroppfatning av oss selv, våre verdier og vår atferd.

Forskning viser at en gruppe kan ha en så kraftig påvirkning på oss at vi er villige til å endre vår egen personlighet for å passe inn.

Hvorfor vil så mange være en del av de mest populære russegruppene? Det er flere faktorer som spiller inn, felles interesser, verdier og oppfatninger er en del av det. Sosial status og tilhørighet spiller også en rolle. Og ikke minst, følelsen av å bli akseptert og inkludert er viktig. Men når du blir stengt ute og ignorert, blir du påminnet om hvor råtten verden kan være.

Det er frustrerende å oppleve at gruppedannelsen kan føre til ekskludering av de som ikke passer inn i de etablerte "gruppenormene".

Dette er en problemstilling som jeg selv har erfart i min egen klasse, der russen har delt seg opp i tre forskjellige grupper. Når jeg spør hvorfor vår gruppe ikke blir invitert til fester, blir jeg møtt med en ekskluderende holdning og dårlige unnskyldninger. Dette er ikke unikt for meg i den klassen jeg går, dette er et problem som strekker seg over alle videregående skoler her i landet. Vi ser til og med at det på høyt politisk nivå blir diskutert hvordan den negative gruppedannelsen blant russen skal elimineres. Det føles som om vi har glemt det kjente ordtaket "jo fler, jo bedre".

Ekskludering er dessverre en vanlig konsekvens av gruppedannelsen, enten det skjer direkte eller indirekte. Direkte ekskludering kan være når noen aktivt utelukkes fra aktiviteter eller sosiale sammenkomster.

Indirekte ekskludering kan være når et miljø blir skapt som får noen til å føle seg utelatt, Og dette er nettopp hva som skjer i russefeiringen, baksiden av medaljen som ikke blir nevnt i de glansfulle intervjuene med russepresidenten.

Bildet som blir tegnet av russefeiringen er at alt er fryd og gammen, men sannheten er at det er elever som gruer seg til å gå på skolen fordi de ikke blir inkludert i "gjengen". Og det er utrolig trist. Det strider imot hele ideen om at russefeiringen skal være en tid for fellesskap og glede. Det er på tide at russen tar en titt på seg selv og at vi i felleskap bestemmer oss for om vi vil inkludere eller ekskludere.

Så kjære russ framtidig russ. Lag en russefeiring der alle kan være med, uansett utseende, interesser eller popularitet. La russen være et fellesskap som ønsker alle velkommen. La russen leve opp til ideen om fellesskap og glede. Lag en russefeiring der ungdom står sammen og viser at vi er mer enn bare sosiale hierarkier. Lag en russefeiring der ungdom ler sammen, danser sammen og skaper minner som varmer hjertet i mange år fremover. Og til slutt: Huske at jo flere som er med, jo bedre blir det.

Annika Ilona Schoonhoven