Gå til sidens hovedinnhold

«Det er ingen logikk i argumentasjonen, og svekker troverdigheten til Rana i sykehussaken»

Hvem eier sannheten?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I perioden før helseminister Bent Høie fattet sitt vedtak om ny sykehusstruktur på Helgeland (27. januar 2020) var engasjementet fra kommuner, næringsliv, interesseforeninger og andre stort på Helgeland og de fleste uttrykte seg gjennom leserinnlegg i lokalmedia, gjennom sosiale medier og i høringssvar.

I min jobb i MON kf har jeg jobbet med sykehussaken i snart tre år, store deler av perioden har engasjementet vært på vegne av flere kommuner som har samarbeidet om saken. Jeg var en av dem som var til dels kritisk til politiske vedtak i Rana som omhandlet sykehussaken i tidlig fase av prosessen.

Ikke nødvendigvis bare fordi jeg var uenig med Rana kommune, men flere ganger synes jeg saksfremleggene bar preg av en retorikk som ikke var debatten verdig og saksfremlegg med direkte feil.

Nå har kommunestyret i Rana nok en gang fattet vedtak om en uttalelse om sykehussaken på Helgeland. Vedtaket minner meg svært mye om de vedtakene som ble politisk vedtatt i Rana før ministeren besluttet en endelig sykehusstruktur. Når det benyttes en retorikk som jeg tror de aller fleste kommuner i dette land ikke ville stilt seg bak og det er direkte feil i saksfremlegget synes jeg det er grunn til å stille spørsmålet – hvem eier egentlig sannheten?

I kulepunkt 1. i vedtaket mener kommunestyret i Rana at det er kun Rana som har rekrutteringskraft nok til å realisere visjonen til Helgelandssykehuset hf om å skape Norges beste lokalsykehus. I vedtaket nevnes det videre at sykehusdriften må dimensjoneres veksten Rana kommer til å oppleve fremover- både innholds og bygningsmessig.

På Helgeland i dag oppstår det opp nesten ukentlig spennende utviklingsprosjekter som vil gi et bredere og mer attraktivt arbeidsmarked som kommer hele Helgeland til gode i fremtiden. HV 14 leiren på Drevjamoen er et glimrende eksempel på at Helgeland stadig er i utvikling og avstandene blir mindre og mindre i vår region.

På Drevjamoen leir jobber det i dag 44 stykker. De ansatte jobber på Drevjamoen leir, men har bostedsadresse Rana, Hemnes, Leirfjord, Alstahaug og Vefsn. Denne informasjonen er verken hentet fra en rapport fra et vilkårlig konsulentselskap eller rapport utredet fra næringsselskapet i Vefsn kommune. Dette er virkeligheten slik den er på Drevjamoen i dag.

Dette betyr at dersom Rana virkelig vektla rekruttering så tungt som de til stadighet sier de gjør er det innlysende for meg at de burde peke på Rana som et lokasjon for det ene akuttsykehuset, og Tovåsen som lokasjonen for det andre akuttsykehuset. Da ville Rana utnyttet rekrutteringskraften som de mener ligger i Rana til begge sykehusene. Det ville gagnet hele Helgeland, i tillegg til det lokale og regionale helseforetaket.

I stedet har Rana gjort vedtak på at de ønsker sykehus bygd på Alstenøya. Er dette for å svekke rekrutteringskraften til det lokale og regionale helseforetaket? Det er ingen logikk i argumentasjonen og svekker troverdigheten til Rana i sykehussaken.

I kulepunkt 3. i vedtaket står det å lese at de savner en plan for videre bygningsmessig oppgradering av sykehuset i Rana. Det står ingenting i ministeren sitt endelige vedtak om bygningsmessige oppgraderinger av sykehuset i Rana. Det som imidlertid står i ministeren sin beslutning er at sykehuset i Mo i Rana lokaliseres under nåværende bygningsmasse.

Det ville derfor verdt svært oppsiktsvekkende dersom det faktisk hadde blitt forelagt en plan på dette stadiet i prosessen for videre bygningsmessig oppgradering av sykehuset i Rana.

Dette er kun to av de tre første kulepunktene brevet som ble vedtatt i dagens kommunestyremøte i Rana. Som et apropos påpekes det i siste kulepunkt at vedtaket skal oppfattes av Helsedepartementet og Helsetilsynet som en varslingssak.

Jeg har heller ikke nevnt kulepunkt fem i vedtaket der kommunestyret i Rana oppfordrer befolkningen til å benytte andre helseforetak dersom ikke tarmkreftkirurgien flyttes tilbake til Rana innen august/september 2021. Jeg mener det er svært beklagelig at vi på Helgeland har kommuner som vedtar politiske trusler og oppfordrer egen befolkning til å benytte andre helseforetak dersom ikke truslene fører til rette resultat.

Vi kjenner igjen retorikken, og jeg blir ikke overrasket over den svært lite ydmyke og lite samarbeidende fremtoningen som går igjen i saksfremlegget ble til slutt enstemmig vedtatt i kommunestyret i Rana.

I andre kommuner på Helgeland er det utvist over en lengre tid en lojalitet til ministeren sin beslutning og til jobben som gjøres av administrerende direktør i Helse Nord rhf, Cecilie Daae.

Samtidig jobbes det aktivt fra flere kommuner med å tilrettelegge for en løsning som er til det beste for hele Helgeland.

Jeg har slått meg til ro med at ingen eier sannheten, og forståelsen av virkeligheten kan være svært ulik, selv mellom søsken eller naboer.