Oppryddingen i helsesektoren

Helseministeren har holdt sin første helse/sykehustale. Vi mener at det var mye bra i den talen. Det er tydelig at ryddingen etter statsråd Bent Høie nå skal begynne. Og det er mye å gripe fatt i. Det gjelder både økonomi og ikke minst gjeninnføring av fagligheten på bekostning av politikk i helseforetakene. Valget av Universitetssykehuset Nord Norge i Tromsø som arena for talen var neppe helt tilfeldig valgt. For det er vel i Helse Nord at det står dårligst til.

I enkelte nordnorske media har det i de siste dagene vært fokusert mye på at den øverste ledelsen i alle foretakene i landsdelen består av pendlere med annen adresse enn der jobben er lokalisert. Øverste leder for Finnmarksykehuset bor på Jæren, øverste leder for Universitetssykehuset i Tromsø bor i Oslo, det samme gjør øverste leder for Helse Nord med kontor i Bodø og for Helgelandssykehuset med kontor i Mo i Rana inntil videre. Det er bare Nordlandssykehuset i Bodø der lederen så langt har bodd i Bodø. Denne stillingen er nå lyst ledig og kan ut fra søkerlista bli erstattet med ytterligere en pendler. I tillegg kommer at styremedlemmer i økende grad ikke har noen tilhørighet eller bostedsadresse i landsdelen. Årsaken til at det er blitt slik er at tilgangen på søkere er svak uten at det er gitt noe svar på hvorfor det er slik. Ledere på de øverste nivå rekrutteres i økende grad gjennom private nettverk. Det samme gjelder styreledere og styremedlemmer. Nå er det bare Helse Nord som har en styreleder som har adresse i landsdelen. Dette handler ikke om «søringer» og folk nordfra, men om at de som bekler disse stillingene bør bo der stillingene er. Når toppledere fra næringslivet vrakes fra styreposisjoner til fordel for representanter for bunadsgeriljaen uten styreerfaring og kompetanse på virksomhetsledelse er det mange som spør seg hva det er som foregår. Og når man spør om habilitetsvurderinger og innsyn oppfattes det som ei utidig innblanding og blir vanligvis ikke besvart. At man i så stor grad som tilfelle er må ut av landsdelen for å finne toppledere og styremedlemmer er ifølge reaksjonene på dette å betrakte som er strategisk nederlag for Helse Nord. Det pussige, men ikke helt overraskende er at Helse Nord forsvarer det som har skjedd.

I Helse Nord er det en meget omfattende bruk av eksterne konsulenter. For eksempel har Helgelandssykehuset brukt ca 50 mill kroner på å utrede en framtidig struktur for sykehustjenestene i en region med ca 77 000 mennesker og der alle kommunene med ett unntak har til dels stor nedgang i folketallet. Da saken kom til Helse Nord la man utredningene til side fordi det ikke passet politisk. Og dette sluttet statsråd Høie seg til uten noen nærmere vurdering. Han bare konstaterte at 17 av 18 kommuner var imot og en kommune for de faglige utredningene. Derfor måtte han flytte hovedsykehuset som statsråd Tønne la til Mo i Rana for 20 år siden og til Sandnessjøen som er den minste byen på Helgeland med sine ca 5000 innbyggere lokalisert på ei øy ute i havgapet med de utfordringer det medfører. Situasjon ligner på den i Finnmark der Alta vokser og der alle andre kommuner er i tilbakegang og da kan man ikke legge noe sykehus til det stedet som vokser. For øvrig er det verdt å merke seg at Helgelandssykehuset nettopp har avsluttet en 2-årig øvelse med utstrakt bruk av konsulenter for å finne ut at Bent Høies beslutning om «Sandnessjøen og omegn» betyr akkurat det og ikke noe annet. Hva denne øvelsen har kostet vet ingen, men den har neppe vært gratis for det har vært mange konsulenter og andre innleiede i saken. Og den jobben videreføres nå i en slags fase 2. Bemanningsmessige utfordringer og kompetanse har overraskende nok ikke vært en del av tomtevalget

Forsvaret av Bent Høies beslutning om å flytte hovedsykehuset som nevnt har gitt seg noen helt groteske utslag. Da det kom for en dag at dødeligheten ved Høies nye hovedsykehus ved tarmkreftoperasjoner var 5-6 ganger det nasjonale gjennomsnitt, besluttet Helgelandssykehuset å samle disse operasjonene ved sykehuset i Rana som hadde resultater bedre enn landsgjennomsnittet. Det ville ikke Helse Nord vite noe av. Helse Nord besluttet å overføre alle slike operasjoner til sykehuset i Bodø som resultatmessige lå på landsgjennomsnittet. Begrunnelsen for flyttingen til Bodø var pasientsikkerheten, men at det refererte seg til bråk ved det sykehuset som hadde mistet oppgaven betød ingen ting. Resultatet var at pakkeforløpet røk for de aller fleste i hele fylket pga manglende kapasitet, til tross for forsikringer fra Helse Nord om at kapasiteten i Bodø var tilstrekkelig. I avisen lot flere ofre for dette seg intervjue. Størst inntrykk gjorde nok hun som ble operert for tarmslyng ved sykehuset i Rana. Under operasjonen oppdaget kirurgen at pasienten også hadde en kreftsvulst, men som kirurgen ut fra Helse Nords beslutning ikke hadde lov å behandle lenger. Etter at tarmslyngen var ordnet, ble pasienten sydd igjen og sendt hjem for deretter å bli satt på toget fra Mo i Rana til Bodø. Konfrontert med dette og lignende historier under et besøk i kommunestyret i Rana opplyste direktøren for Helse Nord at litt ekstra venting betød ikke noe når man hadde magekreft. At Statens Helsetilsyn etter godt og vel ett års intenst arbeid konkluderte med at flyttingen av tarmkreftkirurgien fra Sandnessjøen til Mo i Rana var korrekt, er en del av historien. Denne konklusjonen har ikke hatt noen betydning for Helse Nord som jobber med sin «kreftplan» som snart er ett år forsinket.

På det økonomiske området har sykehusbyggprosjektene i Helse Nord sprukket med milliardbeløp til dels med latterlige begrunnelser. Ifølge media er det nye sykehuset i Kirkenes for lite og heller ikke ferdigstilt til tross for at det ble tatt i bruk for tre år siden. Bl a mangler det en permanent helikopterplass. Nå venter alle på den endelige sprekken på det nye sykehuset i Hammerfest og det som er under planlegging i Narvik. Det nye sykehuset i Sandnessjøen har ikke Helgelandssykehuset bæreevne til så det lar vi ligge. Der har imidlertid kostnadene økt fra 2.2 mrd kroner til 3.5 mrd kroner på et par år. Driftsregnskapet for Helse Nord for fjoråret kommer til å gå med ca en halv milliard i minus, hvorav ca 60% gjelder nordlandssykehuset i Bodø, ut fra det som er kjent fra styremøtene og media. Antakelig er sprekken større enn det fordi etter det vi kan se er ikke rentene på driftskreditten tatt med. Under Bent Høie har Helse Nord tatt opp betydelige driftslån i form av kassekreditt. Rammen ble utvidet senest i høst til svimlende 2350 mill kroner. Dette skyldes i det alt vesentlige feilbudsjettering av lønninger, uteglemte/feilbudsjetterte pensjonsforpliktelser og dyr innleie av vikarer som følge av rekrutteringssvikt, samt et stadig økende antall gjestepasienter som foretrekker St Olav og Haukeland i Bergen, samt sykehus i Oslo, framfor UNN. Og det skjer i økende grad. Hvorfor det er slik har folk flest ikke fått vite noe om. Om forholdet er analysert tier historien.

Når man leser dette er det ikke til å undres over at mistilliten til Helse Nord er blitt så stor. Kommunestyret i Vefsn har vedtatt å utrede en tilknytning til Helse Midt. Det skal ikke mye til for at flere slår følge. Rana har for lengst uttrykt mistillit og flere kan følge på etter hvert med sikte på å komme seg bort fra Helse Nord. Blir det til at de aller fleste kommunene ønsker seg vekk fra Helse Nord snakker vi om et pasientantall ikke langt unna folketallet i Finnmark. Det er stadig flere som oppfatter en overflytting fra Helse Nord som en garanti for at Rana sykehus skal bestå og videreutvikles slik statsråd Høie i sin tid bestemte og at Mosjøen som er den nest største industrikommunen i Nord Norge får et DMS noe som er et høyst rimelig krav og ikke bli avspist med ei kommunal legevakt.

Denne utviklingen har også fått politiske følger. F eks så mistet Høyre ett av sine to mandater i Nordland mye takket være statsråd Høies innsats. Det er nok betydelige politiske gevinster å hente for andre dersom man får ryddet opp i Helse Nord på en adekvat måte. Mye av problemene skyldes ufullstendige prosesser uten en samlet plan fra Helse Nord og der det skjer en utrolig sammenblanding av faglighet og politikk og som åpner opp for særinteresser og der postnummeret er avgjørende for stemmegivning. Hovedansvaret for at det er blitt slik ligger hos styrene og den øverste administrative ledelsen i Helse Nord.

Med så vidt elendige resultater er det overraskende om denne ledelsen blir sittende. Det samme gjelder styrene. Vi kjenner ikke til at noen med en så svak resultatoppnåelse blir sittende. Spørsmålet blir da avslutningsvis om noen og hvem som vil gripe dagen.

Det er løfterikt at helseministeren har satt ned foten ift Bent Høies planer for Mjøs-området der tre - fire sykehus skulle legges ned og til fordel for et nytt på det minste tettstedet og der nytt sykehus i den største byen (Hamar) var definert bort fordi også det skulle legges ned. Det er også løfterikt at det er bebudet en gjennomgang av Statens Helsetilsyn som bruker minst ett år på å finne ut av forholdsvis enkle ting og der relevante statistiske analyser stort sett er fraværende. Dessuten mangler nødvendig og tilstrekkelig autoritet ift helseforetakene.

Mo i Rana, 16 januar 2022

Per Waage og Børge Hundnes