«Det er ikke nøye for dem at butikken i Drevvatne måtte stenge fordi de ikke hadde tilgang til internett»

Av
DEL

LederLeirfjord kommune har laget sin egen modell for utbygging av bredbånd. Fiber til alle gjennomføres i regi av kommunen, gjennom det kommunalt eide selskapet Leirfjord bredband AS. Nå går kommunen aktivt ut og utfordrer fylkeskommunen for å få bygd ut nett til alle, et prosjekt kostnadsberegnet til 35 millioner kroner.

Det er et stort løft for en liten kommune. Men ordfører Ivan Haugland er tydelig på at det skal gjennomføres raskest mulig, og ved hjelp av offentlige midler. Andre kommuner på Helgeland, både Vefsn, Grane og Hattfjelldal, maner til dugnadsånden. For Hattfjelldal kommune er modellen at all anleggsaktivitet skal gjennomføres på dugnad. Materiellet sørger kommunen for, etter at hver enkelt grend har laget sitt eget prosjekt, levert søknader, etablert dugnadsgjenger og fått tak i nødvendige maskiner.

Bakgrunnen for denne måten å etablere det som i dag er en kritisk infrastruktur, er at kommersielle selskap som tufter sin virksomhet på økonomisk lønnsomhet, ikke ser noen hensikt i å bygge ut fiber i grisgrendte strøk fordi de ikke vil tjene penger på det. For dem finnes ikke ordet samfunnsansvar i vokabularet. Skal noe bygges ut er det fordi de tjener penger på utbyggingen. Hverken mer eller mindre. Det er ikke nøye for dem at butikken i Drevvatne måtte stenge fordi de ikke hadde tilgang til internett, eller at småbedrifter må satse på lykken og godt vær for å få løst nettbaserte nødvendigheter.

Isolert sett er det lett å forstå kommersielle krefters tankesett. Men skulle man trekke denne tenkingen noe videre, kan godt spørsmålet bli om Helgeland Kraft burde innføre et differensiert prisregime fordi det koster mer for dem å levere strøm langt ut på bygda enn i bysentra. Eller om folk på bygda burde betale mer skatt fordi det koster mer å ha dem boende der enn i mer sentrale strøk.

Fra politisk hold framheves det at den norske modellen innebærer at det skal bo folk i hele landet. Det skal legges til rette for at bygda skal ha like muligheter som byene. I alle fall når det gjelder viktige samfunnsfunksjoner. Men slik er det ikke. I praksis er man i ferd med å innføre et regime som utarmer distriktene, sakte men sikkert. Mot alle odds går folk mann av huse og stiller med hakke og spade for å legge rør som skal inneholde fibernett. Men det er grenser for hvor lenge frivilligheten og dugnadsånden lever.

Fiber er en kritisk infrastruktur. Ikke minst har de siste ukers koronakrise manifestert nettopp det. Da bør det også være et offentlig ansvar å ta hånd om slike prosjekter, slik Leirfjord kommune nå gjør. Flere burde fulgt deres eksempel og utfordret sentrale myndigheter. Hverken regjeringspartier eller opposisjonen ønsker et distriktsopprør mot seg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags