Gå til sidens hovedinnhold

Det er helseministerens vedtak og innholdet i hovedsykehuset vi ønsker å beskytte

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(iSandnessjøen)

Sykehus, tomt og oppklaring

Spørsmålet om tomtevalg for det nye hovedsykehuset er igjen aktuell – spesielt i digitale medier. Det er i særdeleshet ordføreren i Alstahaug som kritiseres i sterke ordelag. Kritikerne mer enn antyder at det også ligger en skjult agenda bak, der tilbakeholdenheten med å utrope Sandnessjøen som best lokasjon egentlig skyldes at man planlegger omkamp for å få stablet ettsykehus-modellen på beina igjen.

Til de som spekulerer i dette kan jeg med en gang slå fast at dette ikke er tilfellet. Både ordfører og varaordfører jobber med en klar tanke i sikte; å få realisert helseministerens vedtak om to sykehus på Helgeland, et akuttsykehus på Mo og et hovedsykehus i Sandnessjøen og omegn. Alle de politiske partiene i Alstahaug kommune har for øvrig stillet seg helt og fullt bak vedtaket fra helseministeren, med hovedsykehuset plassert i Sandnessjøen og omegn.

Når det gjelder tomtevalg, har politisk ledelse i Alstahaug sagt at vi kan akseptere en tomt innenfor begrepet Sandnessjøen og omegn. I skrivende stund betyr det at tomter i Sandnessjøen, Leines, Leland og Tovåsen er aktuelle for utredning.

Dette er med bakgrunn i at et hovedsykehus skal ha best mulig tilgjengelighet for alle pasienter på Helgeland. Det blir ikke likt innhold på begge sykehus, noe helseministeren har slått fast i sin redegjørelse til Rana kommune og til de 11 kommunene høsten 2020.

Som del av politisk ledelse jeg på det som vår viktigste oppgave å jobbe for at hovedsykehuset blir så solid i faglig innhold som mulig.

Jeg er selvsagt svært glad for at det er gode tomtealternativ i Sandnessjøen. Det er åpenbare fordeler med å legge et nytt sykehus til et regionsenter som oss, og ordfører har vært tydelig på tomtealternativene som kommunen har spilt inn. Det er likevel også andre viktige momenter som spiller inn når Helgelandssykehuset og Helse Nord skal ta sin endelige beslutning om plassering.

I lokaliseringsdiskusjonen må vi ta med kunnskap om bakteppet rundt norsk spesialisthelsetjeneste, og hvordan den er oppbygd. Det dreier seg om flere områder, og oppgave- og ansvarsfordeling, basert på fagmiljøenes størrelse, kompetanse og sykehusenes innhold.

Dette bestemmes i stor grad av den tilgangen man har på pasienter. Et ferskt eksempel på dette er tarmkreftkirurgien som fram til nylig ble utført både på Mo og i Sandnessjøen, begge steder med et pasientvolum under anbefalt grense satt av helsemyndighetene. Helse Nord arbeider kontinuerlig med retningslinjer for hva slags behandling som skal skje på hvilket sykehusnivå.

Utfallet når det gjelder tarmkreftkirurgi er derfor uvisst i skrivende stund. En av forutsetningene for et godt fungerende hovedsykehus, er at denne enheten både har et tilstrekkelig pasientvolum, men også den nødvendige faglige tyngden. Det må legges til rette for at hovedsykehuset kan drive opplæring og ta imot medisinstudenter og andre faggrupper, også i fremtiden.

Blir hovedsykehuset for lite og behandlingsmessig smalt, faller denne muligheten bort. Det er dette vi forsøker å belyse og det er disse bekymringene vi legger frem for Helgelandssykehusets ledelse og Helse Nord.

Pasientgrunnlaget er selve fundamentet til sykehuset. Eksemplet med tarmkreftkirurgien beskriver realiteten. Vi må ha dette kompliserte helsepolitiske bakteppet i bakhodet når diskusjonen om tomtevalg for nytt hovedsykehus skal føres.

Det er helseministerens vedtak og innholdet i hovedsykehuset vi ønsker å beskytte, hvis ikke kan det koste oss, ikke bare hovedsykehuset, men alt som heter sykehus. Derfor er denne saken fremdeles den aller viktigste for oss.

Hanne Benedikte Wiig
Varaordfører i Alstahaug