Tilbake til start

Onsdag ble det kjent at Støre-regjeringen har maktet det kunststykket å gjenopprette utdanningstilbudet på Nesna som et underbruk av Nord Universitet. Det var de som med hard hånd og uten å lytte til lokale innspill, tvang gjennom en nedlegging, som nå skal gjenopprette institusjonen for høyere utdanning og drive den videre. Det er en logisk brist i hele prosessen, og et løftebrudd av dimensjoner.

Gjennom hele valgkampen ble gjenoppretting av høyskolen på Nesna løftet fram som en kampsak både av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det vi nå er vitne til er et mageplask der beslutningen mer er tuftet på en ønskedrøm om at sårene fra tidligere års maktbruk for nedlegging er grodd, enn at man faktisk ønsker å stå ved løftene og sikre høyskolen et godt liv under en eier som ønsker institusjonen alt godt.

Det er også et paradoks, som politisk redaktør Skjalg Fjellheim poengterer i en kommentar i Nordlys, at det nå innføres en ny politisk standard innenfor høyere utdanning her til lands. Først legger man ned en avdeling eller enhet i sin egen portefølje. Så kan de vente på at en ny regjering gjenoppretter tilbudet og gir institusjonen en gullkantet avtale: De beholder alle pengene de tjente på å legge ned tilbudet – og får faktisk tilleggsbevilgning for å gjenopprette det.

Hele kampen for Høgskolen på Nesna har dreid seg om å videreutvikle en institusjon som gjennom alle år har arbeidet i tospann med lokalsamfunn og kommuner på Helgeland for å sikre bysamfunnene og distriktene kvalifiserte lærere og etter hvert også sykepleiere. Gjennom mange år har høyskolen nærmest vært en garantist for at små og store skoler skulle ha best mulig rekruttering av særdeles viktige fagfolk.

Etter sammenslåingen med Nord Universitet 1. januar 2016, er det knapt nok måte på elendighetsbeskrivelsen av tilbudet. Knapt noe av det de drev med holdt mål. Utdanningen ble nærmest beskrevet som en fare for seg selv, og nedleggingen ble tvunget gjennom tross kraftige protester fra en samlet region. Vi finner absolutt ingen holdepunkter for at kvaliteten på hverken lærere og sykepleiere utdannet på Nesna, står tilbake for noe du finner andre steder i landet.

Det er altså med dette som bakteppe at regjeringen nå nuller ut alle konflikter og pålegger Nord Universitet å gjenopprette tilbudet. I tillegg utdeles et romslig honorar på anslagsvis 150 millioner kroner for den elendigheten universitetsinstitusjonen i Bodø har påført en hel region og lokalsamfunnet. Vi kan bare beklage, men miljøet i Bodø har vi liten tillit til. Og tillit er ikke noe du kan kreve. Den må du gjøre deg fortjent til. Med den nære historie friskt i minne er tilliten mildt sagt frynsete. Og det i en situasjon der det finnes andre institusjoner i landsdelen som kunne akslet rollen som nære samarbeidspartnere og allierte.

Derfor kan vi knapt rope hurra for regjeringens løftebrudd.