Gå til sidens hovedinnhold

Det drives en uverdig form for trusseldiplomati i kampen for å få Helgelands nye, store sykehus

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Trussel om sanksjoner

Rana kommune med gode hjelpere, driver en uverdig kampanje for å tilrive seg flest mulig sykehusfunksjoner i prosessen med ny sykehusstruktur på Helgeland. I denne kampanjen skyver kommunen pasientene foran seg og bruker tarmkreftkirurgi-saken for å framsette trusler om å boikotte deltakelse i det videre arbeidet for et helhetlig sykehustilbud i regionen.

Det er på alle måter ille at Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset og universitetssykehuset i Tromsø sammen ikke makter å overholde de nasjonale kravene til behandlingstid for tykk- og endetarmskreft. Selv om direktørene ved Helgelandssykehuset og Nordlandssykehuset forsøker å berolige pasienter og pårørende med at avvikene er relativt små og at konsekvensene minimale, er det lett å skjønne at både pasienter og pårørende er oppgitte over at ventetidene strekker seg ut over det som er kravene.

Da operasjoner av tykk- og endetarmskreft ble flytte bort fra Helgelandssykehuset og lagt til Nordlandssykehuset i Bodø, kunne man forvente at det skulle innebære økt trygghet og raskere behandlingstid av denne typen lidelser. Det har ikke skjedd og det må Helse nord snarest gjøre noe med. Men å bruke denne saken aktivt i det som best kan karakteriseres som en kampanje for å få flyttet slike operasjoner tilbake til sykehuset på Mo i Rana, og samtidig true med at det ikke blir noe nytt helgelandssykehus uten Ranas støtte, er å gå langt over streken.

Da er det ikke lenger pasientenes beste og optimale pasientforløp som er drivkraften. Det er sykehuskamp fra ende til annen, noe Rana har vært svært påpasselig med å kritisere andre for ved enhver anledning. Det er også en sterk forenkling av problemet å hevde at bare man flytter behandlingen av tarm- og endetarmskreft tilbake til sykehuset på Mo i Rana, så er problemet løst. Å bruke de kritiske merknadene som er framkommet etter granskingen av behandlingstilbudet for denne typen lidelse både ved sykehuset i Sandnessjøen og Mo i Rana, og som også var bakgrunnen for flyttingen, er trist å være vitne til.

Men i iveren etter å tilrive seg mest mulig av sykehustjenester og behandlingstilbud, skyver man sårbare pasientgrupper foran seg. Det i trygg forvissning om at bare man får et bredt nok behandlingstilbud lagt til Rana, så vil også det nye store sykehuset, og kanskje også Helgelands eneste i framtida, havne nord for Korgfjellet.

Det drives en uverdig form for trusseldiplomati i kampen for å få Helgelands nye, store sykehus. I den kampen skyr man ingen midler. Det er uverdig og synd, men dessverre ikke særlig overraskende. Vi har sett samme strategien ved flere andre anledninger. Det er ikke på den måten man bidrar til å bygge en sterk region med gode og helhetlige tilbud til befolkningen.