Gå til sidens hovedinnhold

"Det beste alternativet blir å legge ned Kulstad skole og føre elevene tilbake til Mosjøen skole"

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norske kommuners antall eldre over 75 år øker samtidig som antall barn og unge synker. Dette skjer samtidig med at en trolig får langt strammere kommuneøkonomi.

Når en pålegger kommunens innbyggere å bidra til fellesskapet gjennom eiendomsskatt og andre kommunale avgifter, må kommunen svare med effektiv drift slik at hver krone blir forvaltet best mulig.

I Vefsn som ellers i Europa blir det stadig færre barn som skal på skolen, og langt flere eldre som trenger pleie. Med en stadig strammere kommuneøkonomi betyr dette at politikere om fem år må forholde seg til et helt annet handlingsrom i budsjettene.

I dette perspektivet kan en ikke fortsette å drifte skoler på samme måte når ikke kapasiteten er fullt utnyttet. Det er et brutalt budskap, men det må sies. En må frigjøre midler til det viktigste: Tjenestens innhold. Skolens oppgave er å gjøre barna til gangs menneske – antall skoler er underordnet.

Selvfølgelig skulle vi alle ønske at ting var som de var eller er, men ingen ting er som det var eller er – alt er i stadig utvikling. Dessverre lovet flere politiske parti i kommunevalgkampen å opprettholde skolene som det var/er, et åpningssjakktrekk som nå nesten setter dem sjakk matt. Når en skal endre på noe som var/er når det gjelder skoler – noe en må gjøre - må en tenke seg nøye om hvor grepet skal tas.

Så ser en at de samme forslag som kom i 2018 når det gjelder skolene blir gjenopptatt nå. Og det skjer selv om forslagene ble nedstemt i kommunestyret. En kan forstå at å legge ned Mosjøen skole ut fra bl.a. positive effekter som økonomi, kapasitetsutnyttelse og bygningsmessig påkostning, er det mest kostnadseffektive. Men da har en ikke tatt hensyn til negative samfunnseffekter i forhold til Mosjøen som by og sentrum.

En må ta hensyn ut over de økonomiske når det gjelder Mosjøen skole. Mosjøen bys sentrum uten skole er utenkelig ut fra sentrumsutvikling. Over hele landet satses det i dag på ‘Bysenteret’ og fortetning av dette. Så kan en like det eller ikke, men framtida er først og fremst Mosjøen sentrum. En nedleggelse av Mosjøen skole vil gi svært negative signaler til befolkning, næring og ikke minst unge i etableringsfasen. Fortetning fører til at flere får nærhet til kultur, service, kulturskole, grøntareal, parker, sykkelveier og andre velferdsfaktorer. Mosjøen skole vil være et viktig element i den framtidige byutviklingen både når det gjelder næring, identitet, aktivitet og bosetting av yngre. Når en skal satse på at det skal bo mennesker i sentrum, må en satse på alle aldersgrupper for å få en levende by. Å legge ned Mosjøen skole vil være en oppfordring til unge i etableringsfasen om ikke å bosette seg i byen.

I tillegg kan en virkelig undres over forslaget når det for om lag ett år siden ble vedtatt i kommunestyret å satse på Mosjøen skole ved å starte siste byggetrinn. Effektueringen av dette vedtaket henger ikke sammen med forslaget om nedlegging. Men slik blir det når politiske grep mangler, og den politiske diskusjonen om prioriteringer og retning ikke kommer på bordet før budsjettet skal vedtas. Administrasjonen må da selvsagt foreslå noe, og da griper en helst til det rapporter fra profesjonelle utenbys utredere forteller.

Men hvordan og hvor skal da Vefsn kommune effektivisere skoledriften for å få midler til andre utviklingstiltak?

Ser en på elevkapasiteten på alle skolene, er det ca 500-600 elevplasser ledige, og samla utnyttingsgrad er under 75 %. Det har betydd og betyr fortsatt at kommunens skoledrift er altfor dyr. Hvor ellers i kommunen og samfunnet for øvrig kan en fortsette å opprettholde en drift som bare er på 75% av totalkapasiteten uten å gjøre noe med det? En må hente mye penger fra andre områder for å opprettholde 25% ledig kapasitet.

Derfor er det riktig å effektivisere. Spørsmålet blir: Hvor?

Antakelig vil en nedleggelse av Granmoen skole og overføring av elevene til de andre skolene gi den største samla oppfyllingsgrad. Men det er politisk forståelig at en ikke kan ta fra nord-kommunen skolen.

MEN: Ønsker en et attraktivt og levende bysentrum i utvikling slik beskrevet foran, satser en på Mosjøen skole slik kommunestyret har bestemt i tidligere vedtak. Det beste alternativet blir da å legge ned Kulstad skole og føre elevene tilbake til Mosjøen skole som de tilhørte før 1997. Bussavstanden til Mosjøen skole er også forholdsvis kort. Kulstad skole kan vurderes brukt til andre formål.

Tidligere har politikere vridd seg unna vedtak om effektivisering grunnet sterke interessegruppers ulike meninger og politikernes egne lovnader. Den lille skjønnsmessige effektivisering er gjort ved minimumsjusteringer som ikke har ført til innsparinger av noen betydning. Å ta bort et klassetrinn og overføre noen få elever, hjelper ikke. Nå må en bite i det sure eplet, ta et skikkelig tak og vedta noe som kan vise seg å være riktig og som en kan stå for i årene som kommer.

Apropos signalbygg: Mosjøen skole er et slikt bygg. Det var her kong Olav og prinsesse Astrid ble mottatt av ordfører Einar Jensen i 1959. Det finnes bilde av kongen og prinsessen sittende i hver sin stol på skifertrappa ved inngangen til Mosjøen skole – et symbol og signal.

Kommentarer til denne saken