Lukk øynene og se for dere en gammeldags loftstrapp med trappfot nederst og langt mellom trinnene. Det første skrittet opp til trappfoten er altfor høyt. De to neste trinnene er skeive og slitt. Så er der to trinn som er knekt, og de siste trinnene er helt borte. Her er det vanskelig og tungt å komme seg opp på «loftet». Dette er en trapp vi alle kan risikere å må bestige hvis vi lever og blir gamle.

Dette er ikke skrevet for å skremme bort de som begynner å trenge tjenester og hjelp, men for kanskje å åpne øynene til de som styrer både lokalt og nasjonalt om at den omsorgstjenesten mange får, er direkte skammelig.

Mange får hver dag en fantastisk omsorg fra fantastiske pleiere, men dessverre er det altfor mange som ikke får plass på «den reisen».

Det har i lang tid vært fokus på at de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig og nedbygging av antallet sykehjemsplasser.

Dette har skjedd uten at de andre trinnene på trappen er blitt forsterket. Spesielt har dette gått ut over folk som bor utenfor sentrum og folk som er lite eller ikke mobile. Aktivitetssenter etc. er ikke noe tilbud for disse. Å flytte fra hjemmet og på «hybel» er ikke en erstatning for å bo hjemme.

Tilbudet som hjemmetjeneste, hjemmesykepleie og trygghetsalarm er altfor dårlig. Med andre ord det første steget opp til trappefoten er for høyt og de to neste trinnene for dårlige.

Så kommer vi til de neste to trinnene. Etter hvert kommer det en situasjon der man ikke kan bo i sitt eget hjem. Dette kan ha mange grunner alt fra fysiske sykdommer, demens, psykiske sykdommer og til det som i gamle dager ble kalt «alderdoms svakhet». Dette er ofte en stor påkjenning for de nærmeste som prøver å stille opp mere en de har mulighet til da de ser at deres kjære ikke får den hjelpen de trenger. Det er flere grunner til at disse trinnene er knekt; som økonomi, underbemanning, mangel på omsorgsboliger og liten politisk forståelse.

Så kommer vi til de to trinnene som i noen tilfeller er helt borte. Loven er helt klar:

«Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett til sykehjemsplass. I disse tilfellene må pasienten tildeles plass og kan ikke settes på venteliste».

Hvordan løser kommunene dette?

På landsbasis er antallet sykehjemsplasser redusert med over 2500 de siste årene, her i Vefsn med ca. 30. Dette samtidig med et stadig antall flere eldre, og at eldre blir enda eldre. Den siste tiden er det blitt satt mere fokus på dette blant annet gjennom TV-program og andre medier. Politisk har det vært snakket om det store eldreløftet i mange tiår. I et land som Norge burde vi ha råd til å til å prioritere de eldre og gi de en verdig omsorg. Det er ikke penger som mangler, men vilje.

Per Hansen