«Norsk natur ofres nå gjennom etablering av industriområder med enorme turbiner som er opp mot 250 m høye»

Av
DEL

LeserbrevDet er et voksende krav om å stoppe utbygging av vindkraftverk på land. Særlig kampen til folket på Frøya i Trøndelag har gjort at stadig flere har fått økt kunnskap om de store negative konsekvensene både for natur, friluftsliv og reindrift. Over 60% av befolkningen sier nå nei til landbasert vindkraft. Drivkraften bak vindkraftutbyggingen er ikke reduserte klimagassutslipp som noen hevder. Direktør i Statnett, Auke Lont, bekreftet dette i 2015: “Ingen flere utenlandskabler - ingen mer vindkraftutbygging.”

Rødt har hele tiden kjempet mot både flere utenlandskabler og mot tilslutning til ACER, EUs energiunion, fordi det undergraver norsk råderett over krafta og medfører økte strømpriser som truer norsk kraftkrevende industri. Et viktig bidrag til klimaet er bl.a. rimelig og miljøvennlig strøm slik at vi kan foredle metaller omtrent uten utslipp.

Norsk natur ofres nå gjennom etablering av industriområder med enorme turbiner som er opp mot 250 m høye. Stor menneskelig aktivitet for drift og vedlikehold gjør at mange arter mister leveområdet. FNs naturpanel har lagt fram en rapport som dokumenterer at tap av leveområder er den viktigste årsaken til at opp mot en million arter er truet av utrydding. En femtedel av alle kartlagte norske arter, bl.a. en tredel av fugleartene, er truet. Veier og energianlegg er den største trusselen mot urørt natur, ifølge Miljødirektoratet.

Økt kunnskap, og alternativer som gjør landbaserte vindkraftanlegg unødvendig, gjorde at landsmøtet i Rødt vedtok å gå mot utbygging av slike anlegg. I stedet vil vi oppgradere vannkraftverk, utnytte potensialet for solenergi i bygninger, og satse mer på forskning og utvikling av flytende havvind.

En studie fra NTNU viser at oppgradering av vannkraft kan gi like mye kraft som all planlagt vindkraft på land - og med minimale naturinngrep. Årsaken til at dette potensialet ikke er tatt ut er at prosjektene ikke er lønnsomme etter skatt. Oppgradering av vannkraft blir i dag skattlagt med grunnrenteskatt og en avskrivningstid på hoveddelen på 67 år. I sum er dette et helt annet skatteregime enn det andre fornybare energikilder har. Dermed får vi ikke realisert den desidert mest miljøvennlige nye strømproduksjonen. Derfor vil Rødt arbeide for at oppgradering av vannkraft blir underlagt samme skatteregime som andre fornybare kilder.

Nedre Røssåga ble utvidet med ny tunnel og ny kraftstasjon i 2015. Produksjonen økte tilsvarende forbruket for 10 000 boliger (200 GWh). Miljøforholdene ble bedret slik at Statkraft fikk reparert noen av sine gamle synder. Jo større utvidelse, dess mer øker produksjonen, men selv små utvidelser utløser store gevinster samlet, viser studien fra NTNU. Dette potensialet må vi utnytte i stedet for å bygge landbaserte vindkraftverk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags