«Psykisk helse på dagsordenen»

Av
DEL

LeserbrevFranziska kom meg i forkjøpet på dette temaet, og hun har mye viktig å si i forhold til psykisk helse i sitt innlegg i Helgelendingen 31. juli. Du skal ha ros for å ta dette opp, men disse tallene er nok høyere enn du sier. Disse 50 punktene fra Folkehelseinstituttet ble lansert i 2011, og jeg mistenker at det kanskje er fra da du har tallene også? Det er uansett viktig at psykisk helse blir satt på agendaen. For meg er psykisk helse likestilt med fysisk helse.

Ifølge ungdatas siste undersøkelser er det så mye som 29-32% av jenter i videregående skole som er mye plaget av depressive symptomer. Det kommer fram av undersøkelsene at det i stor grad går ut på press for å prestere godt på skolen, samt kroppspress. Det er også oppsiktsvekkende at andelen som sliter er i en økende trend over flere år. Tallene fra undersøkelser forteller at jenter er de som sliter mest. Men det er betydelige mørketall her

#startpraten
Hvert år tar over 500 mennesker livet av seg selv i Norge. Det er nesten dobbelt så mange gutter som det er jenter som tar sitt eget liv. Det er flere gutter enn det er jenter som dropper ut av skolen. Det er flere menn enn kvinner som utvikler rusmisbruk og voldelig adferd. Samtidig er det færre menn enn kvinner som diagnostiseres med angst og depresjon. Det forteller at psykiske problemer hos menn ikke blir like lett oppdaget. Hjelpen kommer ofte svært sent, eller så kommer den ikke i det hele tatt. Det tar for lang tid før det oppdages. Og hvorfor er det slik?

Hva er det å være mann? Hva forventes? Til tross for at vi er et av verdens kanskje mest likestilte land, er det fortsatt svært mange normer og forventninger til gutter og menn om at de skal være «mandige». For en mann er sterk, han er handy, han gråter ikke, han snakker ikke om følelser. Dette er forventninger som er oppskrift på katastrofe for en som sliter.

Hashtaggen #startpraten er en kampanje satt i gang av Mental Helse Ungdom, og har som fokus å bidra til å hjelpe unge menn til å åpne seg og starte praten. For det å starte praten er det kritiske punktet. For først da kan man starte å hjelpe vedkommende. Kanskje er helsesøster riktig person å snakke med? Kanskje er kompisen din den beste å snakke med? Kanskje er mamma den du vil snakke med? Uansett er en ting lysende klart: Det er viktig å starte praten.

For hvorfor er det færre kvinner enn menn som ender opp med å ta sitt eget liv? Kvinner er mer åpne om sine følelser og hva de sliter med. Kvinner opplever press og sterke forventninger på mye de også. Men på følelser, på det å snakke sammen om tunge ting, om det å gråte foran vennene sine, så er ikke det et tabu på lik linje. Det er i hvert fall hva mange psykologer har landet på som den sannsynlige årsaken for de fleste.

Det er ikke mer feil å slite psykisk enn det er å ha brukket foten. Det å ha det tungt burde ikke være vanskeligere å snakke om enn det er å snakke om at man tråkka over på fjellturen dagen i forveien. Det er på tide å ufarliggjøre psykisk helse. Det er viktig å ufarliggjøre det å snakke om psykisk uhelse. For vi har alle tunge perioder, vi har alle noen dager alt bare er dritt. Vi har alle en psykisk helse.

For det har man uansett om man sliter eller ikke. Det har man uansett om det er en dårlig dag eller en god dag. Det har man om man takler presset, eller om man ikke takler presset. Psykisk helse er hverdagslig, for vi har det hver dag – hvert sekund. Noen har også psykisk uhelse hver dag. De trenger at vi alle tør å snakke om det.

– Men hvor ble det av essensen i rapporten?
Jeg er helt enig i at rapporter fra folkehelseinstituttet burde legges til grunn når man jobber med saker. Og jeg vil oppfordre alle politikere til å sette seg inn i den rapporten Franziska tar opp, da det kommer fram mange viktige forebyggende tiltak. Tiltak som går på mange ulike plattformer. Blant annet viktigheten med sysselsetting, da arbeidsledighet og lediggang er en stor risikofaktor for psykisk uhelse. Men; Vefsn Venstre sier de vil innføre obligatoriske timer i ungdomsskolen og i videregående. Hvorfor ikke i barneskolen? Hvorfor ikke tilrettelegging for mer utdanning innen forebygging av psykisk uhelse for barnehageansatte? Selv i rapporten du henvender deg til, så skrives det mye om barnehagestadiet som en viktig forebyggende arena. Skal man forebygge, så hjelper det ikke å komme inn med ny informasjon på ungdomsskolestadiet. Jeg husker selv å ha vært ungdom; Man tror man vet det meste og vet alt hva livet har å tilby. Det er viktig å starte det forebyggende arbeidet tidlig. Dersom man skal endre hvordan man prater og forholder oss til psykisk helse, så må man starte i barnehagen. Man må ha fokus på det i hele skoleløpet. Man må hele tiden vise at det å starte praten er viktig. Vi må lære barna fra første stund, at det er noe man kan snakke om. For det å forstå og ytre sine følelser er det viktigste man kan lære barna med tanke på livsmestring.


Jeg kan ikke love at jeg får partiet mitt med meg på alt jeg ønsker. Jeg kan ikke love at økonomien går opp i opp for å få alt på plass. Men jeg lover å jobbe for å innføre obligatoriske timer om psykisk helse i skolen fra første trinn på barneskolen og helt ut videregående. Jeg lover å jobbe for å få kompetente miljøarbeidere i full stilling ved alle våre skoler. Jeg lover å jobbe for en nasjonal endring i læreplanmål for lektorer, lærere, barnehagepedagoger og barne- og ungdomsarbeidere, der psykisk helse blant barn og unge er en større del enn i dag av den kompetansen de skal ha i bunn. Noe av dette kan jeg påvirke allerede via mine verv lokalt, i fylket, og sentralt i Mental Helse. Noe av dette får jeg gjort mer effektivt om jeg kommer inn i kommunestyret etter årets valg. Psykisk helse og nedbyggelse av stigmaet som ligger rundt er og forblir en av mine store hjertesaker.

Andreas Lund,
Listekandidat for Vefsn Arbeiderparti

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags