Kjære lærer: Nå har du Sanners velsignelse til å ta med elevene ut

MER UTE: De nye lærerplanene kunne nesten ikke vært mer tydelig på at naturen skal brukes som læringsarena.

MER UTE: De nye lærerplanene kunne nesten ikke vært mer tydelig på at naturen skal brukes som læringsarena. Foto:

Av
DEL

LeserbrevBeskjeden fra kunnskapsministeren er klar; Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

De nye læreplanene for fagene for grunnskolen er gledelig lesning for oss som ønsker mer uteundervisning. Verdiene menneskeverdet, skapergleden, engasjement, utforskertrang, respekt for naturen og miljøbevissthet vektlegges og prioriteres høyere enn tidligere.

Ordene digital står mange flere ganger enn natur og friluftsliv i de nye lærerplanene. Likevel går det nesten ikke an å være mer tydelig på at naturen skal brukes som læringsarena.

Mange læreplanmål må gjennomføres i naturen
I naturfag skal elevene blant annet gjøre observasjoner i nærmiljøet gjennom året, av økosystemer, biotiske- og abiotiske forhold, vær og biologisk mangfold. I kunst og håndverk skal man jobbe med naturmateriale og samiske tradisjoner.

Kroppsøving er det faget hvor det stilles flest konkrete krav om bruk av naturen. Her skal man lære seg alt fra riktig påkledning etter vær, til orientering.

Gledelig er også presiseringen av at elevene skal ha mer undervisning ved, i og på, vann. Her er målet å bli trygg, og lære seg sjølberging i mer realistiske omgivelser enn hva et svømmebasseng kan tilby.

Nesten alle læreplanmål kan gjennomføres i naturen
Ikke alle fag har konkrete læringsmål man skal gjøre i naturen. Likevel kan mye av stoffet bli mer spennende hvis dette visualiseres ute. Det gjelder for eksempel undervisning om kultur- og naturlandskap, eventyr og sagn, hvor maten kommer fra, og historiske hendelser, for å nevne noe.

I matematikk er naturen kun nevnt i målene for 2. trinn. Men fagets mål om å utforske, beregne, finne, bruke og eksperimentere er nok lettest å oppnå ved å jobbe med oppgaver ute.

I den overordnede delen står det presisert at bruk av varierte læringsarenaer gir elevene praktiske og livsnære erfaringer som fremmer motivasjon og innsikt. Vi vet også at noen elever lærer bedre hvis det tas i bruk aktive læringsmetoder, hvor faglig stoff kombineres med fysisk aktivitet.

Uteområdet egner seg også godt til par- og gruppearbeid. Her har man bedre plass, og kan snakke sammen uten å forstyrre andre i samme grad som inne.

Hvis man i tillegg tar med at naturen er et egnet sted for å jobbe med relasjoner og vennskap, så er det ikke lenger et spørsmål om hvilke læringsmål man kan jobbe med i naturen. Spørsmålet er nå hvilke læringsmål man ikke kan jobbe med i naturen.

Er skolene forberedt på de nye læringsmetodene?
Norsk Friluftsliv drømmer om at nye normalen skal bli at man av og til kan variere undervisningen med å gå inn i klasserommet. Men selv med de nye læreplanene, har vi et godt stykke å gå før uteundervisning er det man gjør mest av.

For at uteundervisningen skal bli bedre enn den vi har i klasserommet, må de som underviser føle seg trygge på å ta med elevene ut. De må også kjenne til læringsmetodene som egner seg best ute.

Mange av de som underviser i dag, eller er under utdanning, kjenner kun til klasseromspedagogikk. Det er derfor viktig at opplæring i uteskole, naturen som læringsarena og aktive læringsmetoder, er en del av innføringen av de nye læreplanene.

Friluftsorganisasjonene sitter på verdifull kompetanse, som vi håper at enda flere skoler og lærere vil ta i bruk. Nettopp derfor har Norsk Friluftsliv satt i gang prosjektet «Friluftsliv i skolen», der vi har laget et årshjul for uteskole og tilbyr blant annet praktiske kurs i bruk av naturen som læringsarena. Vi håper å se enda flere engasjerte lærere på våre kurs til våren.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags