«Bygger en ned barnehage- og lærerutdanningen på Helgeland, bygger en samtidig ned kommunene»

Av
DEL

LeserbrevNORD UNIVERSITET - STUDIESTRUKTUR

I Nordlandsutredningen fra 2010 var målet bl.a. å utrede hvordan struktur, samhandling og arbeidsdeling i høyskolestrukturen i Nordland best kunne sikre regionen et attraktivt høyskoletilbud preget av effektiv ressursutnyttelse og høy faglig kvalitet. Ett viktig tema for utredningsgruppen var hvor de ulike utdanningene skulle plasseres. Det ble framholdt at Høgskolen i Nesna ikke bare hadde en svært god barnehage- og lærerutdanning bygd opp gjennom hundre år, men også at Nesna kunne overta all slik utdanning i Nordland. Dersom undervisningspersonale fra Nesna foresto undervisningen på de andre studiestedene sør og nord i Nordland, ville dette nettopp være effektiv ressursutnyttelse og representere høy faglig kvalitet, og samtidig styrke studiestedet Nesna. Rektor foreslår nå det motsatte, nemlig å legge all førskole- og lærerutdanning til Bodø.

I 2011 ble Universitetet i Nordland etablert med om lag 6000 studenter fordelt på en rekke studiesteder. Nord Universitet ble etablert 01.01.2016 med 11 500 studenter spredt på 9 studiesteder i Nordland og (Nord)Trøndelag. Nesna var ett av disse studiestedene. Forutsetningen ved etableringen av Nord Universitet var at studiesteder som Nesna skulle bestå.

Begrunnelsen fra rektor for nå å endre studiestrukturen er behovet for å styrke Nord Universitet ved å samle fagmiljøene og campusstudentene på færre steder for å lykkes bedre med forskning spare penger og skape større læremiljø. Dette fordi Nord Universitet ligger dårlig an på en rekke målinger bl.a. med lav søkning og færre publikasjonspoeng, og dermed ikke innfrir rammer og mål for å være universitet. Her ligger kanskje hunden begravet: Nord Universitet burde aldri vært etablert i et område med så lavt folketall som Nordland og (Nord)Trøndelag har. Universitetene i Tromsø og Trondheim kunne meget godt klart å fylle rollen som universitet for Nord Norge og Trøndelag. Når en legger sammen alle studentene ved Nord Universitet i Nordland og (Nord)Trøndelag er 11500 fortsatt et lite tall, selv om Nord Universitet kan betegnes som verdens lengste. For at Nord Universitet skal fungere som universitet og innfri rammer og mål for slike, bør student- og fagmiljøene samles. Det har rektor helt rett i.

Men kanskje må Nord Universitet sees i en annen kontekst enn øvrige universitet. Et annet premiss må legges til grunn, premisset der en ser at fylket har et forholdsvis lite folketall, en befolkning som bor svært spredt, en demografi som ikke er spesielt utviklingsfremmende, og en befolkning med generelt lavt utdanningsnivå i hele landet. For likevel å kunne opprettholde distriktene, må samfunnsoppdraget og de samfunnsinteresser høyere utdanning skal tjene i bl.a. Nordland sees ut fra disse nevnte forhold.

Hvilke konsekvenser har det for samfunnslivet, for offentlig og privat sektor, for arbeidsliv og bosetting at det ikke skal finnes barnehage- og lærerutdanning på Helgeland? Tar en bort disse profesjonsutdanningene fra Helgeland og Nesna, legger en ikke til rette for at alle deler av regionen skal ha tilgang til faglig kompetanse og arbeidskraft. Dette viser at studiestrukturen ikke er et anliggende for Nord Universitet og dets styre alene. Staten må ta inn over seg at en må ha en annen studieorganisering enn den foreslåtte, og at det dermed er dyrere å drive høyere - men like viktig – utdanning i et grisgrendt Nordland enn i større byer som Tromsø, Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand.

Bygger en ned barnehage- og lærerutdanningen på Helgeland, bygger en samtidig ned kommunene fordi en vil mangle tilfanget av profesjonelt utdannete til å ivareta barn og ungdoms utdanning.

Publikasjonspoeng er viktig, men er ikke alt, og produksjonen av forskingsartikler som gir poeng trenger ikke være lik på alle studiesteder. Her må en kunne godta differensierte modeller. Det må også tenkes på at det skal gis god profesjonsutdanning slik at studentene blir best mulig kvalifisert til å utføre sitt yrke i kommunene. Her vil Nesna som studiested for barnehage- og lærerutdanning være svært godt egnet i form av den erfaring studiestedet og personalet/fagmiljøet har.

Nesna er kjent for å ta imot den topp motiverte voksne studenten som har barn og familie bosatt i små samfunn, Denne studenten ser muligheten til å kvalifisere seg til barnehage- eller grunnskolelærer. Nesnas utdanningstilbud gjennom samlingsbaserte studier har vist institusjonens ansvar for å oppfylle det samfunnsoppdraget institusjonen er pålagt. Dette gjøres i et livslangt læringsperspektiv. Når i tillegg kvaliteten på utdanningen gjennom mange år har vært meget god, og et svar på den etterspørsel regionen Helgeland har hatt, kan ikke studiestedet legges ned med argumentasjon om for få publiseringspoeng og lite forskning.

Campus Nesna har i tillegg godt utstyrte, nye og nyrenoverte bygninger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags