«Jeg tror det er lettere for den gjengse ungdom å identifisere seg med Gunnhilds streben etter å passe inn, enn russebusser i hundretusenkronersklassen»

DEL

God helgJeg har blitt kjent med Gunnhild. Hun er virkelig min type. Akkurat nå så jeg henne drikke appelsinjuice rett fra kartongen midt på natta. Gunnhild bor i kollektiv, lider seg gjennom videregående og det hun ønsker seg mest av alt i verden er en kjæreste. I alle fall for en kveld. Det er bare det at Gunnhild har fått, eller påtatt seg, rollen som «den stygge venninna». Egentlig er hun vakker. Men ikke like vakker som Sara, «rookien» med blått hår, rettferdighetssans og hang til bad boys: bygde-Norges svar på Skam- Noora.

Forgjengeren skapte seerrekorder, ung og gammel smeltet sammen i Skam-universet, og Frankrike, Spania, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og USA gikk i gang med å lage sine egne versjoner av nettserien. Nå har vi forlatt Hartvig Nissens skole i Oslo og sjekket inn på Firda vidaregående skule i Sandane anført av manusforfatter Kjersti Wøien Håland – som selv bodde på hybel mens hun gikk på samme skole. Skam tok opp universelle utfordringer for dagens unge, som spiseforstyrrelser, homofili, gruppepresse, religion og status, men jeg tror det er lettere for den gjengse ungdom å identifisere seg med Gunnhilds streben etter å passe inn, enn russebusser i hundretusenkronersklassen. Hun forfølges av angst, rykter og fylleangst, men nekter å la seg stagge, til tross for at kåtskapen utarter som ren desperasjon. Livet i kollektiv fortoner seg som primitivt, oversosialt og fjernt fra privatlivets fred – i alle fall for Gunnhild som må nøye seg med et dusjforheng som dør og lengter etter å bli «lovleg». Nå er det jo også sånn at røyken på hjørnet, sidelinja og i senga for lengst et byttet ut med mobilen, og det hagler inn med meldinger og Snap, mens Instagram-kontoen oppdateres ustanselig. Er det rart hun blir sliten? Jeg aner fint lite om hvordan det er å være ung i dag, derfor er det så fint med serier som «Skam» og «Lovleg» og «17». Det gir informasjon og forståelse, men også en tendens til å havne utpå «husker du?»-kjøret.

Det er bare å innse at 80-tallet med «body», slavering og kreppa hår har blitt «gamle dager», uansett hvor mye Kjetil Stokkan rocker «Evig ung» og Brothers er «Back in Black» (all kred til Cirkus Møller for å musikalske utskeielser i Mjåvatnbygga). I sommer traff jeg en utflytta vefsning i festivalmodus. Han drømte om gjenforeningsfest for alle som vanket på Rica Bonaparte. At inventaret for lengst er skiftet ut og erstattet med brukte klær, sko og nips til inntekt for Termik (og reisebyrå og dameklær før det igjen) var innvendinger som glatt ble avfeid. Retro-Rica skulle nemlig etableres i Gilles Garden (#roar), med diskokule, DJ og halvlitere over en lav mokasinsko. Ah, som han gledet seg. Back to the 80s'. Jeg tenker at tanken er god, men er redd festen blir en skuffelse, hvis målet er å gjenskape følelsen av 80-tallet. Rica var Rica og Gilles er Gilles. Men det hadde sikkert blitt en festlig kveld, med mye mimring om tiden som var.

Jeg har nemlig fersk erfaring å vise til; 20-årsjubileum for folkehøgskolen i august. Fly og hurtigbåt, greit nok, men hvor var stamstedet blitt av? Og alle butikkene? Erstattet med en kul kafe og kjøpesenter. Internatet anno 1916, som for tjue år siden ble forbundet med skrivetrang, utferdstrang og diskusjoner om hvem som skulle bære ut «bosset», sto tomt. Lufta var enda tyngre og det eneste som lå i skapet på rommet «mitt» var et bind. «Jenteinternatet» hadde blitt brukt som asylmottak, sto herpa tilbake og skulle jevnes med jorda for å gi plass til nye leiligheter. Administrasjonsbygget var omgjort til barnehage, og ga sånn sett håp for framtida. Vi som ble gjenforent, knipset kjapt bort tjue år og tryllet fram tusener av minner. Jeg håper at alle Gunnhild-er en dag vil få fram go'følelsen av «gamle dager». Lovleg eller ikke. Det ordner seg for gærne jinter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags