Viser til vindindustriens nedbygging av norsk natur: - Underforstått sa Helgeland Kraft at selskapet vil gå inn i vindkraft

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Flere tidligere topper i norsk energiforvaltning deltar i vindkraftdebatten. Erling Diesen, generaldirektør i NVE 1987-99, og Sverre Sivertsen, tidligere kommunikasjonsdirektør i NVE, skriver bl.a. følgende i et innlegg i Stavanger Aftenblad 4. august: «Vindkraftregimet i Norge er så historieløst som det kan få blitt. Glemt er historien om konsesjonslovene som har styrt vår vannkraftpolitikk i mer enn hundre år og sikret norsk eierskap til vår mest verdifulle ressurs, vannfallene, det økonomiske grunnlaget for vår velferd. I stedet har vi gitt vår tids fossespekulanter, vindbaronene og deres utenlandske bakmenn, fritt leide i norsk natur».

Merk dere uttrykket: «Vår tids fossespekulanter». Det er nettopp dette som er kjernen i det som skjer. Konsesjonslovene skulle stoppe utenlandske selskap i å kjøpe opp og kontrollere vannkraft og andre naturressurser. Disse lovene la grunnlaget for norsk industri. Kampen mot utbygging av vindkraft handler om mye av det samme, selv om det er viktige forskjeller. Store inngrep i naturen var nødvendig for å utnytte fossekraften til å bygge norsk industri og skaffe elektrisk strøm til folk.

Etter hvert ble inngrepene i naturen så omfattende at stadig flere mente det måtte tas større hensyn. I år er det 50 år siden kampen mot utbyggingen av Mardøla. Aksjonistene tapte den kampen, men vant etter hvert fram med synspunktet om å ta mer hensyn til naturen.

Kampen mot vindkraftutbygging er en klar parallell. NVE og Olje- og energidepartementet har gitt vindkraftbaroner og spekulanter fri tilgang til den største nedbyggingen av norsk natur i moderne tid. For å få fortgang i konsesjonsbehandlingen ble myndighet og beslutningsansvar overført fra plan- og bygningsloven til energiloven i 2009. Det vanvittige og tragiske er at vindkraftutbyggingen skjer med store kraftressurser liggende urørt i gamle kraftverk, og der naturinngrepene er gjort for lengst. For å gjøre dette økonomisk mulig blir vindkraftindustrien subsidiert gjennom strømregningen til husstandene, og nettleien øker både for oss og kraftforedlende industri.

Kommunene sitter igjen med «knapper og glansbilder», mens skatteinntektene forsvinner til skatteparadis i utlandet. Regjeringen og Stortinget har opprettholdt et skatteregime som gjør det ulønnsomt å oppgradere gamle vannkraftverk. Dette har en samlet opposisjon på Stortinget endelig tatt konsekvensen av, og lovet å endre det. I kommunestyret i juni sa direktøren i Helgeland Kraft, Eivind Mikalsen, at de vil foreslå å endre formålet fra produksjon av vannkraft til energi. Underforstått, for å kunne gå inn i vindkraft. Et oppslag i vefsnno.no 31.07 med direktør for forretningsutvikling, Frode Valla, bekrefter dette. Rødt vil motarbeide dette, og oppfordrer de andre partiene til å si fra hvor de står.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags