Vi må møte ungdommen der de er, og når de trenger det.

Andrine B. Lyeng

Andrine B. Lyeng Foto:

Av
DEL

LeserbrevAndrine, 14 år: "Jeg har i det siste hatt en del mørke tanker, mørkere enn det jeg har hatt før. I min klasse er det tabu å snakke om hvordan man har det, og de fleste opplever det som negativt å slite psykisk nettopp fordi det ikke kan snakkes om. Jeg har det vanskelig å fortelle mine nærmeste og fagfolk om hvordan jeg har det, og tørr dermed ikke å oppsøke hjelp. Jeg tror ikke de vet hvordan jeg har det. Hadde det bare vært et tilbud der jeg kan fortelle hva jeg tenker og hvordan jeg har det, uten å må bruke min egen stemme."
Det jeg forteller nå er ikke Andrine når jeg var 14 år, men det som kunne vært meg hadde jeg vært i den alderen nå. I dagens samfunn er det mange unge som sliter, og mange oppsøker ikke hjelp. Noen fordi de skal mestre dette selv, eller de som rett og slett ikke makter å komme seg ut døren for å få hjelpen de trenger. Slik som samfunnet har utviklet seg de siste årene, skulle vi gjerne tro at alle får den rette hjelpen. Ikke misforstå meg, jeg er i praksis i Avdeling for psykisk helse, og ser hvilken fantastisk jobb de gjør, men jeg tror vi mangler noe i denne kommunen. Forslaget om en lokal «Helsesista» tror jeg ville vært et rett tilbud for de som rett og slett sliter med å snakke om følelsene og tankene sine.

Hva om du sliter en fredags ettermiddag. Klokken er 17:15 og du kjenner at tankene tar all styring. De kommunale tjenestene har tatt helg, legevakten har det travelt, og alt du trenger er bare noen å snakke med. Helgen går sakte og det er føles som en evighet til tjenestene åpner slik at du kan ta kontakt. Mandagen er her, og du har valgt å fortrenge tankene du hadde på fredag. Eller så kom mandagen, og du har valgt å avslutte hele livet. Hadde det bare vært så enkelt som å kommunisere med noen gjennom Snapchat, så hadde ting vært enklere og annerledes.

Jeg tror ikke at alle tenker hvordan sosiale medier fungerer i dag. Unge i dag bruker nesten ikke Facebook, og hva i alle dager er en hjemmeside? Dersom vi ønsker å få ungdommene til å flytte tilbake til Vefsn, er vi nødt til å sikre dem en god barndom og ungdomstid, og vi er nødt til å høre på hva de ønsker. Vi må møte ungdommen der de er, og når de trenger det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags